Som første kommune vedtok Trondheim i 2017 å opprette et lobbyregister. På grunn av uavklart forhold til personvernet er det ikke innført. Onsdag presenterte Kommunens Sentralforbund en utredning av advokat Jon Wessel-Aas, som viser hvordan et register kan opprettes innenfor dagens lovgivning. Venstre kommer til å følge opp dette, og fremmer et forslag ved starten av neste bystyreperiode om å opprette et «åpenhetsregister».
Lobbyregister fungerer bedre enn å nekte å ta telefonen
Bystyrets vedtak i 2017 om å innføre lobbyregister er ikke gjennomført fordi Statsforvalteren opphevet reglementet bystyret vedtok i 2018 av personvernhensyn. Bystyret i Trondheim ba Datatilsynet om å gi råd om hvordan personvernet kunne ivaretas, men tilsynet mente at kommunene måtte selv vurdere dette. Dette er en vurdering jeg er uenig i. Det kan ikke være slik at den enkelte kommune og den enkelte statsforvalter skal foreta egne juridiske vurderinger på et så viktig område.
Advokat Wessel-Aas innfører begrepet «åpenhetsregister» i stedet for lobbyregister. Han mener ordet «lobbyisme» er negativt ladet for mange. Dette synes jeg er en klok vurdering. Formålet er det samme, nemlig å registrere påvirkning på beslutninger. Slik påvirkning må være åpen og transparent, slik at de oppnår tillit i befolkningen.
Politikerne må være åpne om hvem de møter
Den nye utredningen viser hvordan kommunene kan innføre et åpenhetsregister innenfor dagens lovverk. Det foreslås at bare juridiske personer (selskaper o.l) som tar kontakt, skal registreres. Dermed unngår man avgrensningen mot privatpersoner og personlig påvirkning. Dette gjør det enklere når det gjelder personvern, og det sikrer at borgere føler seg fri til å kontakte politikere.
Registeret skal kun inneholde personopplysninger om de folkevalgte, ikke innbyggere. Dermed må de folkevalgte av personvernhensyn gi samtykke for å delta i åpenhetsregisteret. De kan også reservere seg. Registeret skal begrenses til å gjelde konkrete saker som er til behandling i kommunen. Det skal legges på kommunens hjemmesider og slettes innen fem år. Registeret er tillitsbasert, slik det er med mange lover og regler. Også her kan det selvsagt bli omgåelser, men det er ingen grunn til å tro at det vil bli et stort problem.
Utredningen foreslår en lovendring som vil gjøre dette enda enklere. De mener det holder med et lite tillegg til kommuneloven av typen «kommunene kan velge å opprette et åpenhetsregister for å sikre økt åpenhet om beslutningsprosessene i kommunen». Med en slik lovendring vil det for eksempel ikke være nødvendig med samtykke fra folkevalgte å delta i ordningen.
Fylkesmannen: Trondheim får ikke lov å innføre lobbyregister
Det har de to siste bystyreperiodene vært flertall i bystyret for Venstres forslag om et slikt register. På grunn av at det ikke har vært noen nasjonale føringer for hvordan det skal avgrenses mot personvernet, har vi slitt med å finne lokale løsninger. Utredningen fra KS gir norske kommuner et nytt verktøy. Venstre vil derfor fremme nytt forslag når det nye bystyret samles om et år. Vi er sterkt opptatt av åpenhet i hvordan kommunene tar beslutninger. Trondheim kommer til å være den første blant mange kommuner som innfører et åpenhetsregister som ett virkemiddel til å sikre åpenhet.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe