Fetteren til Birgitte ble i 1997 tiltalt for drap på sin 17 år gamle kusine. Han ble dømt i herredsretten til straff og oppreisning (erstatning). Han anket til lagmannsretten. Der ble han frifunnet for straff ved at lagmannsretten svarte nei på skyldsspørsmålet. Han ble likevel av rettens fagdommere dømt til å betale avdødes foreldre 100 000 kroner i oppreisning.
Tengs' fetter: – Noen har med vitende og vilje nektet å rydde opp
Hvordan kunne dette skje? I straffesaker er beviskravet «overbevisning». Det betyr at domstolen skal være sikker på resultatet. I spørsmålet om oppreisning er det tilstrekkelig at det foreligger «klar sannsynlighetsovervekt». Anken til Høyesterett ble forkastet med tre mot to stemmer.
I februar i 2003 møtte jeg fetteren i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg, da jeg var der i en annen sak. Jeg følte allerede da at staten hadde gjort urett mot ham. EMD ga fetteren medhold i at lagmannsretten hadde krenket uskyldspresumsjonen, og bekreftet dermed oppfatningen min.
Mehl om Tengs-dommen: – Nødvendig å unngå tilsvarende saker i fremtiden
Han forsøkte deretter flere ganger å få gjenopptatt eller gjenåpnet saken for å bli frifunne for kravet om oppreisning. Det ble avvist. Dette er en skamplett for rettsvesenet i Norge.
I 2004 hadde jeg en tilsvarende sak i Høyesterett hvor vedkommende ble frifunnet for straffeansvar, men idømt erstatningsansvar. Jeg argumenterte den gang for at domstolen i så fall ga uttrykk for at tiltalte var «guilty light», eller på trøndersk «lættskyldig» Altså at man er skyldig, bare ikke skyldig nok til å straffes. Flertallet i Høyesterett kom til at lagmannsrettens flertall hadde begrunnet oppreisningsavgjørelsen uriktig, men at feilen ble reparert i Høyesterett.
Slik var rettstilstanden inntil 4. november i år. Da ble fetteren av Agder lagmannsretten frifunnet for oppreisningskravet. Hva lærer vi av dette? Jeg har vært forsvarer i mer enn 300 saker for lagrett (jury) i lagmannsrettene. Jeg lærte helt tilbake til 1996 at en tiltalt kunne bli dømt til oppreisning, selv om lagretten frifant for straff.
Elden om opphevet erstatningsdom mot Tengs' fetter: – Skulle bare mangle
Dette var en tragisk situasjon, der jeg fightet så godt jeg kunne mot systemet. Gjenåpning er den nye betegnelsen for fjernopptakelse i disse saker. Uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 er svært sentral. Der heter det: «Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.»
Det er sterkt urimelig og støtende mot rettsbevisstheten for «folk flest» at fetteren har hatt stempel mot seg i så mange år. Det verste jeg hører i en slik sammenheng, er «ingen røk uten ild». Dette forstår jeg slik at man mener det er «noe her».
Tidligere riksadvokat Tor Aksel Buch tok i sin tid ut tiltale mot fetteren for drap. Buch har i ettertid sterkt beklaget dette og tatt til orde for en endring av lovverket. Nå må de politiske myndigheter på banen. Justisministeren har begynt å se på dette. Det er på tide!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe