Det pågår for tiden en stor debatt om russefeiringen, på høy tid mener mange ut fra utviklingen de senere år. Vi hører om skrekkeksempler på ekskludering, og ulike aktiviteter som russegrupper, prøvevors, teltgrupper/russegrupper har fungert nesten som oppskrift på utenforskap. For mange unge starter dette kjøret i 10. klasse og elevene står altså i dette presset i tre hele år.

I debattene som nå pågår, er det mange russ og voksne som snakker om at vi voksne må på banen, russen ønsker seg tydelige voksne, og nå nylig sier kunnskapsministeren etter møter med russen at skolene må ta opp problemstilling tidligere.

Gode intensjoner, men fryktelig vagt og lite konkret i forhold til endring. Hva med å gjøre noe med det som virkelig monner for alle, både russen, foresatte og skolene? Dette har nasjonale myndigheter mulighet til å gjøre noe med, men det er merkelig stille. Rektorer har i flere år ytret ønske om en mer felles tilnærming og regelbruk, for blant annet å unngå krysspresset med at skoler, kommuner og foresatte handler ulikt.

Jeg utfordrer politikere og skolemyndigheter på følgende:

  1. Definer nasjonalt om russetiden skal være før eller etter eksamen. Er det noen gode grunner til at ikke feiringen kan legges etter at de viktigste vurderingssituasjonene er foretatt og hvor skoleåret likevel er på hell? For oss som jobber i skole er svaret enkelt.

  2. Definer en nasjonal oppstartsdato, enten man kaller det russedåp eller noe annet. Og samtidig en sluttdato.

  3. Forby gjerne russegensere/plagg med spesifiserte navn som åpenbart ekskluderer andre. Lag en felles skolegenser for alle som ønsker det, slik for eksempel Thora Storm har prøvd seg på. Ifølge direktøren for utdanning, som ville teste ut lovligheten av et påbud, var visstnok svaret fra Statsforvalteren at det er begrenset hvor mye offentligheten kan bestemme hva folk vil ha på seg. Det er i utgangspunktet en god tanke. Hvordan kan det da ha seg at skoler, i sine ordensreglementet kan vedta at det ikke er lov med hodeplagg inne, f.eks. caps – mobilforbud osv.

La oss dra parallellen til yrkeslivet, det er mange yrker som har krav om både hva man skal ha på, og hva man ikke skal ha på seg. Hadde en slik uniformering/ekskludering blitt tillatt der, eller hadde arbeidsmiljøloven slått inn?

  • Oppmuntre/støtt kommersielle aktører som støtter de gode intensjonene bak feiringen. Arrangementer hvor alle er velkomne, uten noen gruppetilhørighet, og hvor man kan velge selv hvilke arrangementer man vil være med på. Det høres rart ut at den aktøren som nå opererer i Trondheim, kun gir et tilbud om å være med på alt eller ingenting. For noen handler dette også om økonomi, at det i seg selv kan bli en ekskluderende faktor. Kanskje man til og med skulle hatt med et par rusfrie tilbud i en slik pakke.

Dette er relativt enkle grep som kunne gjort at skolene, russen og de foresatte kunne konsentrert seg enda mer om læring og fellesskapet som utøves i det daglige. Og at flere ville fått en bedre russefeiring.

Den politikeren/myndighet som tør å ta tak i dette, vil møte motstand. Men også massiv støtte. Det er relevant å trekke parallellen til røykeloven og Dagfinn Høybråten sitt pionerarbeid. Etter hvert vil man tenke: Hvorfor i all verden gjorde vi ikke dette tidligere? Men noen må gå i bresjen, noen må bestemme, og det vil bli bedre. Og skolene, foresatte og russen selv vil i tillegg bidra til at russen får den feiringen de fortjener.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe