Nyheten om at Norge kan tjene hundrevis av milliarder mer enn ventet i Barentshavet, fikk tirsdag et verst mulig bakteppe i form av katastrofevarsel om issmelting i Arktis. At de to oppsiktsvekkende nyhetene kom på samme dag, illustrerer på overtydelig vis Norges umulige dilemma som oljeprodusent og klimavenn.

LES OGSÅ: Dobbelt så mye olje og gass i Barentshavet

Mer info og kart her

Den alarmerende rapporten fra Arktisk råd  forteller at temperaturstigningen i nordområdene går raskere enn antatt og at Arktis kan være isfritt om sommeren allerede i 2030-årene. Dette er katastrofalt, ikke bare for isbjørn og sel, men for klima og vær over store deler av jorda.

Havstigningen blir også større enn før antatt. Oppvarmingen vil påføre verden kostnader som langt overstiger gevinsten ved økt olje- og gassutvinning og økt skipsfart i nord. Vi står foran en djevelsk kjedereaksjon der varme i nord fører til tining av permafrost, noe som skaper nye utslipp - som igjen fører til klimakaos og ny issmelting. De verste scenarioene kan unngås hvis vi klarer å bremse CO2-utslippene.

LES OGSÅ: Vinteren i Arktis kan bli 6-12 grader varmere

I lys av dette er det påfallende at oljeminister Terje Søviknes (Frp) nesten uhemmet jubler over potensialet for nye inntekter. Området som nå er kartlagt, strekker seg like langt nord som Longyearbyen. Dette er svært sårbare naturområder, og risikoen ved en fremtidig oljeutvinning vil være større enn lenger sør.

Når det viser seg at de samlede oljereservene i Barentshavet kan være mer en ti ganger større enn anslagene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, er det sannsynlig at presset for å åpne også Barentshavet nord, vil bli betydelig. Det er lett å se for seg at utbyggingskåte oljeselskaper og budsjettblinde politikere vil lukke øyne og ører for all verdens advarsler og snakke om at «vi uansett vil trenge olje» og at «velferden vår er avhengig av inntekter».

Les også lederen "Støre altfor tafatt"

Realitetene krever at vi tør tenke annerledes. Allerede åpnede felt gir oss inntekter i lang tid, og vi kan ikke pumpe opp all olje som oppdages. Det nordøstlige Barentshavet ved Svalbard må forbli produktivt hav og ikke oljefelt. Når vi risikerer at husene våre står under vann og at halve verden blir ubeboelig, må vi lære oss å tjene penger på andre måter.