Når Norge og Kina igjen er blitt venner, er det like viktig å ta opp vanskelige og følsomme tema, som å signere lukrative forretningsavtaler.
Norge har i seks år fått erfare at det er kaldt i den kinesiske fryseboksen. Nå er istiden over. Verdens mest folkerike land har slått på varmen. Erna Solberg leder akkurat nå en delegasjon politikere og næringslivsfolk til Kina. Gruppen fra næringslivet er den største som noen gang har fulgt et offisielt statsministerbesøk. Det sier mye om forventningene hos norsk næringsliv. Besøket er en konsekvens av at Kina i desember bestemte seg for å normalisere forholdet til Norge.
Kina har demonstrert beinhard og iskald realpolitikk for Norge. Kinesiske myndigheter mener alvor også nå, når forholdet skal bli bra. NTNU har allerede vært på normaliseringsbesøk. Rett etter påske kommer en delegasjon fra Kina for å gjenoppta import av norsk laks.
Oppdrettslaks, som er blitt Norges nest største eksportartikkel, viser hvor mye et godt forhold til Kina betyr. Norge var i 2010 største eksportør av fersk laks til Kina. I 2016 var norsk laks nesten borte fra det kinesiske markedet.
Gode forbindelser med verdens nest største økonomi er viktig, ikke minst for næringslivet. I iveren etter igjen å bli venner med regimet i Beijing, må norske myndigheter likevel ha to tanker i hodet samtidig. Handel er viktig, men det er også menneskerettigheter. Kina bryter menneskerettighetene, og regimet bruker sin økonomiske makt til å presse andre land til taushet.
Kina har veldig tydelig sagt hva de synes om fredspristildelingen i 2010. Nå er vi venner, og venner snakker sammen om det som er enkelt og om det som er vanskelig. Erna Solberg skrev i 2011 en bok som het «Mennesker, ikke milliarder». Nå kan hun vise at det fortsatt gjelder.
Menneskerettighetene i Kina og situasjonen for fredsprisvinner Liu Xiaobo må selvsagt være tema for den nye kinesisk-norske kontakten.