Forsøket på å gjøre prisen yngre og mer kommersiell ga et av de verste tv-showene i Spellemannprisens historie.

På forhånd har det vært debatt om endring av rammene for Spellemannprisen, i retning av å vekte kommersiell suksess sterkere, samt at pop-prisene skal dominere hovedshowet enda mer. Det er lett å forstå tanken bak flere av grepene, i en tid hvor norsk populærmusikk gjør det stadig bedre internasjonalt.

Som tv-show og fest for den norske musikkbransjen ble Spellemannprisen 2016 med ujevne mellomrom anstrengt og pinlig. Hvis målet er å gjøre Spellemannprisen til en større variant av P3 Gull, kan man i beste fall kalle lørdagens utdeling en uheldig start. Med en rekke gode prisvinnere og flere flotte musikalske innslag.

Likevel var det tidlig mye som skurret. At prisverdige norske artister er i utlandet når Spellemannprisen deles ut, er et godt bilde på det internasjonale løftet prisen har satt seg som mål å feire bedre. Likevel blir det noe stusslig over festen når påfallende mange av de sentrale vinnerne, flere nominerte og et par av prisutdelerne ikke er til stede på showet. Det kan være bra for norsk pop, men krise for «nye» Spellemannprisen.

I første del av showet var det fire av ni prisvinnere som ikke var i salen, mens Arve Tellefsen hadde forlatt festen da han skulle overraskes med heder, som eneste vinner over 40 i tv-showets hoveddel. Det er uvisst om juryen har sett den kinoaktuelle filmen om Marcus og Martinus. Filmens dokumentasjon av hvor skuffet de ble da de ikke fikk Spellemannpris i fjor, var sterkere enn det arrangerte møtet mellom guttene og Kygo i forhåndsutdeling av Årets Spellemann til tvillingene.

Les filmanmeldelsen «Marcus og Martinus på godt og dumt»

Bransjepriser av denne typen brukes gjerne som anledning til å dyrke nye stjerner og talenter, samt til å hylle veteraner og legender. Spellemannprisen 2016 ble skjemmet av ujevn, ukritisk ledelse og en underlig ubalanse ved at etablerte artister stort sett ble brukt til statister eller satt i forlegenhet.

Pinlig pause: Tommy Tee og Åse KLeveland skulle dele ut hedersprisen men Arve Tellefsen hadde allrede forlatt Sentrum Scene, i et av de verste tv-showene i prisens historie, ifølge vår kommentator.

Øyeblikket da Tommy Tee og Åse Kleveland skulle gi hedersprisen til Arve Tellefsen, og det gikk opp for dem og oss foran skjermen at han etter alt å dømme hadde forlatt festen, punkterte showet. Det som skulle være klimaks og feelgood ble bare pinlig og rart. Det kan virke som en stor arrangørtabbe ikke å holde på æresgjesten. Det virkelige pinlige er at det var svært lett å finne gode grunner til å forlate Spellemannprisen 2016.

Lørdagens tv-show må være et av de verste i prisens historie. Selve prisene kan også diskuteres, men de var det minste problemet. Velfortjent heder over et stort spekter, med solid trøndersk innslag fra Gjermund Larsen Trio, TrondheimSolistene og Astrid S. I likhet med Arve Tellefsen, de andre vinnerne og ikke minst tv-seerne, hadde de fortjent bedre.

Les også kommentaren: «Det lover ikke godt for 2017 at George Orwells 1984» knapt har vært mer aktuell