Det er noe feil med systemet når det offentlige ikke tar mer ansvar for arkeologiske utgravinger av offentlige interesse.

Det er også et tap for byen hvis utbyggere i Trondheim ikke bryter seg på nye utbyggingsprosjekter i frykt for kostbare arkeologiske utgravinger. I stedet for en vinn-vinn-situasjon med både utgraving og utbygging, kan det ende opp med en plen oppå et historisk interessant område.

LES OGSÅ KOMMENTAREN En strålende nyhet for Midtbyen

Nå skaper disse finansieringsbestemmelsene rundt arkeologiske utgravinger trøbbel for Kjell Erik Killi-Olsens storstilte kunsthus i Kjøpmannsgata 36/38. For nesten tre år siden sto den verneverdige kjøpmannsgården i fare for å bli revet, men et flertall i bystyret gikk likevel inn for å beholde bygården fordi den har historisk verdi.

I fjor kjøpte Killi-Olsen, en av Norges mest markante kunstnere, gården for å bygge et kunsthus på 400 kvadratmeter. Prosjektet heter Kjøpmannsgata Ung Kunst (K.U.K.) og skal romme utstillinger, konserter, serveringssted, atelier og kunstnerresidens. Killi-Olsen har skjenket 1000 av sine verker til sin fødeby Trondheim, og deler av den verdifulle samlingen skal stilles ut i kunsthuset. I en årrekke har han lett etter en egnet tomt, og endelig fant han et sted midt i smørøyet. Tomten og utbyggingen koster kunstneren om lag 120 millioner kroner. I tillegg kommer kostnader til drift.

Nå kan kravet til arkeologiske utgravinger føre til en nedskalering av huset. I verste fall kan det velte hele prosjektet. Selv om staten har dekket utgiftene til forundersøkelsene, må Killi-Olsen selv bekoste utgravingene på drøyt 18 millioner kroner. Kommunen har ingen støtteordninger til slike utgravinger. Kanskje hadde han aldri kjøpt gården hvis han hadde visst hvor omfattende og kostbar jobben ville bli.

Som kjent så koster det å være kar, og Killi-Olsen har mer enn nok til salt i grøten. Det er heller ikke slik at kommunen er forpliktet til å hjelpe utbyggere i nød og tilfeldigvis har noen ubrukte millioner liggende til slike formål.

Likevel har arkeologiprofessor Axel Christophersen ved NTNU et godt poeng når han sier at det er noe feil med finansieringsbestemmelsene når utgravinger av offentlig interesse må betales av private. I forbindelse med utgravingen av Klemenskirken i Midtbyen, et av de viktigste arkeologiske enkeltfunnene på hundre år, bidro riktignok både regjeringen og Riksantikvaren med midler. Utbygger Ivar Koteng bladde opp 11 millioner kroner til sensasjonsfunnet på Peter Egges plass. Hadde dette vært det første bygget han skulle sette opp, ville han gått konkurs, har han uttalt.

Trondheim kommune spyttet ikke inn en eneste krone, men kan likevel smykke seg med et unikt funn og ny historisk kunnskap om middelalderbyen Trondheim. I stedet burde det være et felles ansvar å forvalte kulturminnene i byen.

Et annet poeng er at det ikke er bra for byutviklingen hvis det kun er store banker og eiendomsmilliardærer som har mulighet til å bygge på viktig historisk grunn. Men hvis kommunen gidder å sparke seg selv bak, er det mulighet til å skaffe til veie penger. Kunsthuset har allerede søkt riksantikvaren om midler til utgravingen, og med kulturminneloven i hånd har kommunen også mulighet til å søke om støtte. Det krever imidlertid interesse og engasjement i saken.

Vi kan også sette vår lit til at private velgjørere velger å sponse en utgraving. Det planlagte kunsthuset vil bety mye både for byen, publikum og kunstmiljøet. Det er ønskelig med nye arbeidsplasser og boliger i sentrum for å holde liv i Midtbyen, men det er etter mitt syn enda bedre med en boblende kunstgryte som også inneholder boliger, scene og serveringssted som har åpent etter klokka 18.

Initiativet til Killi-Olsen er fantastisk, og det er synd om graving i fortiden skal ødelegge for kultur som kan glede oss i framtiden.

Kjent og kjær: Trondheim Kunstmuseum hadde i vår utstilling med verker av Killi-Olsen, og mange tok turen til museet.