I løpet av denne uka og neste, tar ungdom fra hele byen kontroll over noe av det aller viktigste vi har.
«Det fortelles så mange løgner om det å være menneske. Flest løgner fortelles om ungdommen. Med en gang vi er voksne kommer savnet, vi lengter tilbake. Og språket har vi mist-et, for ungdommen har sitt eget språk. Vi tør ikke gå for å se etter dem, spørre hvem de er, hvor de er på vei. Våren tilhører ikke lenger oss. Derfor lyver vi om hvem de er.»
Margreth Olin
Les også: Nadia (19) skriver sanger for Warner og Universal
Noe av det tristeste jeg visste av da jeg var femten, var folk fra foreldregenerasjonen som med stor innlevelse kunne fortelle at «jeg fortsatt føler meg som en femtenåring».
Denne opplevelsen har alle femtenåringer hatt, til alle tider, men det gjør ikke opplevelsen mindre gyldig. Det fikk meg til å sukke høyt – og det gjorde meg litt fornærma, fordi en helt anna generasjon påberopte seg en slags forståelse av hva tilvær-elsen min, som femtenåring, dreide seg om.
Tanken slo meg umiddelbart da jeg mandag denne uka var til stede på åpningen av UKM i Trondheim. Det som tidligere har vært en enkelt helg tettpakket med kulturuttrykk fra all slags ungdom, er nå utvidet til to uker med forestillinger, i full regi av ungdommene selv.
Les også: De er unge, hardtarbeidende og talentfulle. 2018 blir deres år
På vei inn på Kultursenteret Isak var hodet mitt fylt med minner fra mine egne UKM-opplevelser, fra den tiden UKM sto for «ungdommens kulturmønstring» og ikke det mye bredere – og rikere – «ung kultur møtes», og fra den tiden deltakelse i UKM gjerne var begrenset til en kort, adrenalinfylt treminutters opptreden på en scene.
Men uansett hvor flott jeg syntes det var den gangen – og vi er veldig, veldig mange som har gode minner fra UKM opp gjennom tidene – er det kanskje begrenset i hvilken grad mine minner fra årtusenskiftet er så relevante for de ungdommene som i år skaper en toukers lokal festival i Trondheim.
Jeg deltok i UKM på en tid der vi fortsatt hørte durelyden fra modemet før vi kunne komme oss på internett (mens tellerskrittene tikket!), en tid der begrepet «sosiale medier» sannsynligvis ville blitt tolket som en betegnelse for pratsomme spåkoner, og de fleste var skjønt enige om at verden var på rett vei, grenser var til for å rives, og økonomien suste oppover. En litt annen verden, med andre ord.
Opptatt av debatt? Les også: Nettleie- en urban melkeku
Noen ting er så klart de samme. Gleden av å få vise fram og videreutvikle et kulturuttrykk som er sitt. Få nye venner. Skrekken før en går på scenen, og gleden etterpå. Det ekte, ærlige møtet mellom artist eller maler eller scenekunstner og publikum, der noe skapes der og da. Alt dette er tidløst.
Men i nettopp det, ligger også det særegne for hver generasjons opplevelse: Kunsten disse ungdommene skaper er deres egen, det er et produkt av deres liv og erfaringer og omgivelser, og ikke mine, og derfor er den noe annet. Den forteller noe annet.
Det som skapes i løpet av de to ukene UKM i Trondheim pågår, der ungdommene selv er arrangører og gjør jobben, har ikke bare en lekenhet over seg, men en integritet og en tyngde, som fortjener å bli sett av så mange som mulig. Det fordrer vår nysgjerrighet.
Mer debatt: Dagens avis presenteres av personalet, og jeg opplever at jeg har stor glede av å høre på!
I løpet av denne uka og neste, tar ungdom fra hele byen kontroll over noe av det aller viktigste vi har: Kunsten. Og i alle mulige uttrykk: Billedkunst, mat, dans, skriving, scenekunst, improvisasjon, programmering, dans og musikk.
I disse to ukene vil faktisk det meste som foregår på ei scene i Trondheim være i regi av – og skapt av – ungdommer som viser hvem de er. Og i juni samles ungdom fra hele landet til UKM-festivalen i Trondheim, i en enda større oppvisning i ung kultur.
Da bør vi tørre å gå for å se etter dem. Det er flott om opplevelsen i tillegg gjør at en i et kort øyeblikk kommer i kontakt med sin indre femtenåring. Men husk at våren tilhører dem, og vi kan lære mye av dem.
Så ta turen til Kultursenteret Isak denne uka, ta med familie eller venner, og opplev noe flott.
(Artikkelforfatteren er styreleder i UKM Norge)
Hør våre kommentatorer og gjest Silje Engeness snakke om Kosmorama, Kystad-saken, kulde og kulturkonflikt
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter