Sara Hvidsten Masterstudent, NMBU

Du kan sitte hjemme i din egen stue, imens ørene dine er på rockekonsert. Mange vet ikke konsekvensene av det å høre på for høy lyd. Kommer vi se en større mengde hørselskader i framtiden?

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Her om dagen gikk jeg en tur til Kampen i Oslo, kun fordi jeg aldri har vært der før og aldri helt har skjønt hvor det ligger. Før jeg visste ordet av det sto jeg foran det jeg tror er Kampen kirke. Av gammel vane gikk jeg inn og forventet på en måte det jeg alltid forventer på vei inn i en kirke. Jesus på korset, lange ukomfortable benkerader og flotte glass som vindu. Det som derimot møtte meg denne gangen var en rungende stillhet, den type stillhet som er så absolutt at det nesten blir overveldende. Det føltes ut som at hele kroppen min ble litt lettere, det var rett og slett litt lettere å være til. Det er i dette øyeblikket jeg forstår hvor støyende min egen hverdag egentlig er.

Det blir forsket mye på støy, og man setter inn en god del tiltak rundt oss i nærmiljøet for å forhindre store mengder med støy. Det blir satt opp støyskjermer, utviklet teknologi som er stillere enn forgjengeren og satt opp desibelmålere i klasserom. Dersom øret på veggen lyser rødt, ja da er det helsefarlig. Det som derimot virker som gangbar mynt er å til enhver tid ha et par propper dyttet inn i øret. Flere forskjellige headset og ørepropper er blitt testet og noen når opp til 108 desibel, dette tilsvarer en rockekonsert. Hvor mange det er som går rundt med øreplugger om dagen er uvisst, men det er mange. Man kan se proppene overalt, og det har ingen aldersgrense.

Hørselen er kroppens evne til å oppfatte lyd. Det finnes mange risikofaktorer for hørselstap, hvorav noe skyldes genetikk og alder. Støy er derimot en risikofaktor man kan gjøre en del med. Støy defineres som uønsket lyd og lyd som kan gi helseskade. Folkehelseinstituttet skriver at støy på jobben er en viktig årsak for hørselstap for mange middelaldrende og eldre menn, men ikke blant yngre menn og kvinner. Dette kan jo tenkes er grunnet bedre forebygging med tanke på verneutstyr, samt et skifte i yrker.

Det er blitt satt inn mange tiltak for å forhindre store mengder støy, for eksempel på arbeidsplassen. Arbeidsgivere er pålagt å systematisk forebygge eksponering av støy for sine arbeidstakere, men hvem er det som skal forebygge at du og jeg ikke hører på musikk alt for høyt på vei hjem? Samfunnet rundt oss blir planlagt og bygget slik at du og jeg ikke skal oppleve unødig støy. Støy blir vurdert i planleggingen av nye boliger, nye veier og offentlige rom man oppholder seg i. Øvre grense for eksponering over en 8 timers arbeidsdag er et jevnt lydnivå på 85 desibel jf. arbeidsmiljøloven.

En studie utført av Folkehelseinstituttet fra 2021, fastslår at hodetelefoner og øreplugger med moderat lydvolum ikke er skadelig. Dette baseres på tall fra HUNT-undersøkelsen, hvor de siste tallene kommer fra en undersøkelse i 2018. Samtidig fant de at høyt volum rett inn i øret over lang tid ikke er bra for hørselen. Dette sier kanskje seg selv, med tanke på det vi allerede vet om eksponering for støy over lengre tid og helseutfall.

Undersøkelsen nevnt over tar for seg tall fra 1998 og 2018, det er ufattelig mye som har skjedd innenfor teknologi og spesielt tilgjengeligheten av musikk og annen lyd siden den gang. Den dag i dag har man tilgang til en hel verden av musikk og alle podkastene du kan tenke deg, til alle døgnets timer og akkurat så høyt som du vil ha det. For du kan sitte hjemme i din egen stue, imens ørene dine teknisk sett er på rockekonsert. Denne tilgjengeligheten er jo i utgangspunktet fantastisk, men hva om det er tilgjengeligheten som til slutt gjør det hele utilgjengelig? Hva om vår bruk av underholdning i dag, gjør det vanskelig å snakke sammen med hverandre i morgen?

Vi kommer nok ikke til å se hvilken effekt bruken av ørepropper eller hodetelefoner har på hørselen før om en del år. Det man derimot kan si noe om, er at denne teknologien har en evne til å overstige 84 dB, maksgrensen for gjennomsnittslyd på en arbeidsplass. Jeg har selv ikke opplevd å bli informert om farene ved høy lyd over lengre tid, og det er vel akkurat dette som bekymrer meg mest. Det er utrolig mange forbrukere av disse produktene som ikke vet konsekvensene av det å høre på for høy lyd, det som karakteriseres som støy, over lengre tid. Kanskje ser vi en større mengde hørselskader i framtiden, eller kanskje vi klarer å forebygge det.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.