For vel et år siden var jeg med og skrev et innlegg med denne tittelen, da i anledning av at kommunepolitikere i Trondheim hadde gått ut med åpen støtte til forslaget om gondolbane fra Ilsvika til Våttakammen.  Et prosjekt som etter min og mange andres mening ville rasere både Våttakammen og Elsterparken.

Stig Berge Foto: Privat

Nå tar jeg fram samme tittel igjen – i anledning av at sentrale politikere signaliserer at bygningsrådet i Trondheim enda en gang vil tillate bygging av en privat fritidsbolig i kjernen av Bymarka – i strid med klare og faglig begrunnede innstillinger både fra administrasjonen og fra Statsforvalteren.

Mo-hytta ved Skjellbreia var en hundre år gammel tømmerhytte, vurdert til å være av antikvarisk verdi men med stort behov for bygningsmessig oppgradering.  Hytta skiftet eier i 2017 og den nye eieren fikk tillatelse til å utføre dette arbeidet, på klare betingelser.

Mo-hytta er nå borte – revet og kondemnert.  Ikke engang grunnmuren av solid gråstein står igjen.  Fra en støpt betongplate er det påbegynt et moderne reisverksbygg, det er bygd vei, lagt inn strøm, vann og avløp.  Naustet er revet og erstattet med et betongfundament.  Kort sagt – en moderne fritidsbolig er under bygging – i Bymarkas kjerneområde og i strandsonen for markas største vann.  De endrede byggeplanene var ikke omsøkt og godkjent – kommunen ble varslet av turfolk.  Ifølge kommunens byggesakskontor er byggearbeidet å anse i strid med den gitte tillatelsen og i strid med plan- og bygningsloven, altså et lovbrudd!

På toppen av det hele har Trondheim kommune skilt ut eiendommen og latt utbyggeren få kjøpe til spottpris.  Hvor ellers i verden får en kjøpt en ett-måls tomt for 150 000 kroner med formål å bygge en moderne fritidsbolig i strandlinja?  I dette tilfellet ved Bymarkas største vann og i kjerneområdet for det bynære friluftslivet.  Naustrett på kommunens grunn er inkludert.

Tømmerhytta som er kalt Moe-hytta i Bymarka ble revet i 2020. Foto: Privat

I bygningsrådets behandling av saken i fjor høst ble det argumentert med at prosjektet ville «ta vare på» et gammelt og bevaringsverdig hyttemiljø. Hvilket miljø?  Den bevaringsverdige hytta er borte, Byantikvaren har i sin innstilling til de opprinnelige byggeplanene understreket at: «Det er helt avgjørende at hytta blir en eksakt kopi av den opprinnelige hytta». Mener politikerne at en moderne fritidsbolig med vei, vann, strøm og avløp midt i marka er representativ for et hundre år gammelt hyttemiljø?   Tullprat, som vi sier i Trøndelag!

I en lang rekke saker har Trondheims politikere sviktet friluftsinteressene.  Jeg nevner den fortsatt uløste Lian-saken (som oppstod fordi bygningsrådet i mange år ga frislipp på dispensasjoner), forslag om flytting av den røde strek inn i marka (for å «skjule» ulovlig bygging), Gråkallen Vinterpark (takket være driftige folk i Freidig Alpin fikk vi i stedet en revitalisert Vassfjellet Vinterpark), og nå nylig disse merkelige tankene om en gondolbane i Elsterparken.

Det er på tide å stikke fingeren i jorda og gi prioritet til byens befolkning og friluftsinteressene – ikke minst å tenke langsiktig.  Det er snart ett tusen år siden Magnus Lagabøte gjorde Bymarka til allmenning for Trondheims borgere. Skal marka bevares for fremtidige generasjoner må politikerne være i stand til å heve blikket over enkeltsaker med kortsiktig gevinst.

Bygningsrådet behandlet saken om Mo-hytta sist høst, med enstemmig godkjenning av fritidsboligen (Statsforvalteren har klaget på vedtaket).  Det fremkommer av avisreferatet at storparten av bygningsrådet stilte sørgelig uforberedt, og at Frp’s Elin Marie Andreassen fikk styre møtet som hun ville.  Jeg håper det er siste gangen de øvrige partiene overlater til Frp å være «saksordfører» for saker som berører friluftsinteressene i marka.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe