Et av mine forbilder er Maria Montessori. Bildet hennes var på 1000 lire-seddelen da jeg var barn i Italia. Hun ser faktisk ut som min bestemor som også var lærer. Når jeg var liten trodde jeg at det var bilde av bestemor på seddelen. Kanskje det er derfor jeg ble lærer selv? Nå har jeg vært lærer på universitet siden 1994, og underveis har jeg utviklet en idé om at man bør fjerne karakterer fra universitetssystemet og erstatte dem med noe som er mer nyttig for individet og planeten. Og nå kommer min fortelling og argumentasjon.

Corriere della Sera publisert 150 år etter Maria Montesorris fødsel en artikkel med de ti viktigste budene i hennes lære. Hvis du kan italiensk, eller hvis du vet hvordan du bruker google translate, kan du lese artikkelen her selv, den er åpen.

«Hjelp meg å gjøre det selv». Dette er hjørnesteinen i Montessori-metoden. Vendepunktet, som radikalt endret måten å behandle barn på. Før Maria Montessori ble barn ikke ansett som autonome og sansende vesener, men vedheng av foreldre og voksne generelt. «Hjelp meg å gjøre det selv» oppsummerer alle prinsippene for metoden i en enkelt setning: barnet ber den voksne om hjelp fordi han trenger ham. Det han vil er å «gjøre» fordi bare på denne måten vil han lære fritt. Til slutt understreker han at han ønsker å gjøre «alene», læreren skal ha tilsyn med, og være ved hans side, uten å forstyrre utviklingen av det som er grunnleggende for ethvert menneske, uavhengighet.

Letizia Jaccheri trodde damen på 1000 Lire-seddelen var bestemoren da hun var liten. Da hun ble voksen ble Maria Montessori, som det faktisk er bilde av, forbildet hennes. Foto: Privat

Montessori-metoden praktiseres for tiden på omtrent 60 000 skoler over hele verden, med de høyeste konsentrasjonene i USA, Tyskland, Nederland og Storbritannia. Selv i Asia er det skoler over hele kontinentet, fra India til Kina, fra Korea til Japan. Det er også flere Montessori-skoler i Afrika, hovedsakelig i Marokko, Senegal, Nigeria, Tanzania og Sør-Afrika. Fra Canada til USA, fra Mexico til Venezuela til Brasil, Argentina og Chile, har Montessori-metoden nådd alle deler av planeten. Også i Oseania: flere Montessori-skoler ligger i Australia og New Zealand.

Montessorimetoden er basert på «hands-on» aktiviteter som bidrar til å utvikle konsentrasjon og koordinasjon, samspill med naturen og ikke minst: Ingen karakterer, belønninger eller straff.

For Maria Montessori er den virkelige belønningen å lære. Derfor inkluderer ikke metoden karakterer, belønning eller straff av noe slag. Belønningen er oppnåelsen av målet som barnet har satt seg.

Og nå kommer poenget mitt: Karakterer er skadelige på alle nivåer også på universitetsnivå. Vi som forskere og lærere bør finne en måte å fremme læring på som går utover karakterene. Vi har bevis på at vi faglærere bruker mye tid (og institusjoner bruker mye penger) på å håndtere eksterne sensorer, svare på begrunnelser eller klager. Jeg påstår at studenter ikke lærer noe når det gis begrunnelser etter at de har fullført kurset. Mine masterstudenter (som jobber med problemstillinger knyttet til digitalisering, klimanøytralitet og inkludering) motiveres av karakterer. Ja det gjør de. Jeg kritiserer dem ikke. Selv brydde jeg meg ikke om karakterer, og hadde ikke så gode karakterer heller.

Jeg har bevis på at NTNU studenter bryr seg om karakterer. Etter at min institusjon fjernet karakterer for prosjektoppgaver i 9. semester, falt kvaliteten og kvantiteten på oppgavene betraktelig. Studentene mine har allerede fått seg jobber i IT-bedrifter når de skriver masteroppgaven sin, og dette er nok en diskusjon vi bør ha med bedriftene. Hvis de ønsker gode kandidater, bør vi lage avtaler med dem om ikke å signere kontrakter før studentene er ferdige. Her kommer poenget mitt, de bør ikke signere kontrakter med dem før studentene kan vise en portefølje med rapporter, kildekode og praktisk erfaring som viser at den enkelte er et selvstendig og inkluderende vesen som forstår samspillet mellom mennesker, teknologiutvikling og klimaendringer, og som er villig og i stand til å gjøre noe positivt med det.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!