Den siste tiden er det avdekket alvorlig svikt i eldreomsorgen flere steder i landet, både gjennom lokale avisoppslag og i riksdekkende media. Mange av oss sitter også rystet igjen etter å ha sett den svært aktuelle Brennpunkt-dokumentaren på Nrk. Dessverre vet vi så altfor godt at svikt på ulike områder innenfor eldreomsorgen avdekkes jevnlig. Hvorfor må det være slik? Burde ikke pleie og omsorg for de som trenger det mest være kommunens viktigste oppgave?

Det er sørgelig å konstatere at etter Arbeiderpartiet inntok regjeringskontorene, har eldreomsorgen blitt nedprioritert. Det blir satt en stopper for prosjektet med statlig finansiert eldreomsorg, som har vært en suksess for kommuner som har deltatt. Nå til sommeren blir Eldreombudet nedlagt, og en svært viktig stemme for de eldre forsvinner. Tilskuddsordningen for plasser innen heldøgns omsorg blir kraftig svekket, noe som kan bety store ekstraregninger for kommunene og i verste fall bygging av færre plasser.

I Trondheim øker både ventelisten og ventetiden for eldre som bor hjemme, og som har fått vedtak om langtidsplass i sykehjem. En drøy uke ut i januar var det så mange som 27 personer som ventet på langtidsplass i sykehjem i Trondheim. Fremskrittspartiet har fremmet forslag i bystyret, om at kommunen automatisk skal ta i bruk private aktører, i tilfeller der kommunen selv ikke kan levere nødvendige tjenester uten ventetid. Fordi vi tror at vi løser utfordringene best, og får den beste kvaliteten i tjenestene, når alle gode krefter tas i bruk og forenes. Dette stemte Arbeiderpartiet mot.

Ganske nylig kunne vi lese om at eldre fikk cocktailbær og vaniljesaus til lunsj ved et sykehjem i Trondheim. Ikke til dessert, nei. Som selve lunsjen. Det er fint hvis det er akkurat det du har ønsket deg til lunsj, men i alle andre tilfeller holder det ikke mål. Vi har også nettopp lest om bemanningskutt som vil medføre færre personer til å gi omsorg og pleie til fysisk aktive demente. Personer som ikke nødvendigvis vet forskjell på dag og natt, og som ikke kan tilpasse sin egen utagering til enhetens bemanningsplaner.

Og dette skjer altså på Arbeiderpartiets vakt, etter at Arbeiderpartiet selv har styrt kommunen i snart 20 år. Når skal det egentlig være de eldre sin tur? En kunne forvente at disse årene hadde blitt brukt til å styrke eldreomsorgen, til å sørge for at de som har behov for sykehjemsplass får det, til å sikre matglede og tilpasset aktivitet for de eldste blant oss og til å øke budsjettet til et nivå som ikke går utover helsa til de ansatte. Det har ikke skjedd. Arbeiderpartiet makter ikke å ta ansvar for eldreomsorgen, verken nasjonalt og lokalt.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!