Klimakutt er på manges lepper. Noen vil slutte å spise kjøtt for å bidra. Andre kutter antall flyreiser, og politikerne snakker i store ord om karbonfangst og lagring. Hvorfor er det ikke flere som snakker om påskoging som klimatiltak? Er det ikke spektakulært nok, altruistisk nok eller komplisert nok?

Skogen fanger i dag 50 prosent av alle klimagassutslipp i Norge gjennom fotosyntesen. I Trøndelag fanger skogen faktisk mer enn vi slipper ut, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette skal ikke bli en hvilepute for å utelate kutt på andre områder, men skogen kan faktisk bidra mer. Dersom vi plantet flere trær på gjengroingsarealer, vil skogens bidrag økes betydelig.

Skogsråvaren kan dessuten erstatte produkter som har et høyere klimaavtrykk som eksempelvis plast, betong og stål. Dette bidrar til ytterligere utslippskutt. Vi er også i ferd med å få opp teknologi for å utnytte tre til fiske- og dyrefôr. Så lenge vi fortsetter å plante er ressursen fornybar.

Grunnen til at Norge i dag har store skogressurser er den aktive skogpolitikk etter krigen. Landet skulle bygges, og det ble satt i gang en storstilt skogreisning. Den gangen var det ikke en bevissthet rundt skogens rolle som karbonfanger. Nå som vi også er klar over dette bør vi sette alle kluter til.

Det er verdt å merke seg at Norge også har vært gjennom perioder med avskoging på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet da skogen ble utnyttet for hardt. I dag følger landskogstakseringen med på tilstanden i norske skoger og akkurat nå sier de at det er rom får å ta ut mer tømmer. Samtidig rapporterer de om at det aldri har vært mer død ved i skogen og det er godt med biologisk mangfold.

Skogressursen fornyer seg ikke av seg selv. Vi må plante etter hogst og vi må sørge for påskoging på egnede områder. Økt planting av skog må starte nå. Klimakrisen er en kommende katastrofe. Vi kan ikke lenger vente og se. Det må handles!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!