Vi bor i en verden som består av nesten åtte milliarder mennesker. Noen mennesker er mørke i huden, mens andre er lyse. Noen mennesker tror på Gud, noen tror på Allah, mens andre ikke tro på noen gud i det hele tatt. Likevel er vi alle mennesker som bor på samme jord. Hvis alle skal få muligheten til et godt liv, må vi behandle hverandre med respekt og på en rettferdig måte. Dessverre er det ikke alltid slik. Opp igjennom historien har vi sett at folkegrupper har blitt forfulgt og forsøkt utryddet fordi de har en annen hudfarge eller fordi de tilhører en annen religion.

Et av de tydeligste eksemplene skjedde under andre verdenskrig, da Hitler igangsatte Holocaust med utrydding av jøder som mål. Holocaust er en betegnelse på nazistenes folkemord på jødene før og under andre verdenskrig, der mer enn seks millioner jøder ble drept. Dette er pensum på skolen, og alle norske skolebarn lærer om de urettferdige og grusomme handlingene jødene ble påført.

Les flere innlegg fra Adresseavisens skrivekonkurranse her!

Noe så brutalt og umenneskelig kan vel ikke skje i dag? Jo, det kan det! Flere folkegrupper og kulturer blir undertrykt også i dagens samfunn. I provinsen Xinjiang nord i Kina lever en folkegruppe som kalles uigurer. De har sitt eget språk, sine egne skikker og sin egen kultur. Dette passer ikke inn i det kinesiske kommunistpartiets ideologi. Det bor i dag cirka ti millioner uigurer i Kina. De siste årene har kinesiske myndigheter bygd noe de kaller «skoleringsleirer» over hele Xinjiang. De kinesiske myndighetene gir inntrykk av at disse leirene brukes til utdanning og opplæring for heldige uigurer. Vitner kan derimot fortelle om skrik fra morgen til kveld, mishandling, bruk av vold, og mange mennesker som bare «forsvinner». Mye tyder på at de såkalte skoleringsleirene i virkeligheten er rene fengsler eller konsentrasjonsleirer. En ekspertgruppe nedsatt av FN anslår at det sitter over en million uigurer i slike leirer. Vi vet også at mange uigurer blir fysisk og psykisk traumatiserte i disse leirene. Mange vil nok også påstå at måten denne folkegruppen blir behandlet på av den kinesiske stat er en av de mest alvorlige bruddene på menneskerettighetene i moderne tid.

Så, hvorfor bryr vi oss ikke? Hvordan kan noe som er så urettferdig, fortsatt få lov til å pågå uten at noen later til å gripe inn? Årsaken er trolig sammensatt. Jeg tror hovedgrunnen er at det er få som faktisk forstår hva som skjer i Kina i dag. Uigurenes skjebne blir sjelden omtalt i vestlige medier. Kina er også et land som selv har sterk sensur på nyheter og bruk av internett, og som legger lokk over hva som skjer. Til tross for dette er det en del mennesker i verden som kjenner til uigurenes tragiske skjebne. Kanskje er det slik at vi velger å ikke gjøre noe med dette fordi det skjer så langt unna? Kanskje vi ikke vet hva vi skal gjøre? Kanskje er vi redde for konsekvensene av å forsøke å hjelpe? Jeg tror alt dette kan være årsaker til hvorfor vi ikke velger å handle.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Uigurenes skjebne er et av mange eksempler på hvordan fremmedfrykt kan ødelegge hele samfunn og folkegrupper. Hva er årsaken til fremmedfrykt? Vi mennesker er ofte skeptiske til det som virker fremmed og uvant. Ved og la frykt bli dominerende, er veien til fremmedfrykt og diskriminering kort. Derfor er det viktig at vi alle prøver å ha et åpent sinn, og at vi er tolerante og rause overfor hverandre. Så når du ser den mørkhudede gutten på bussen eller mannen som sitter på gatehjørnet og spiller trekkspill – ikke sett dem i bås. Tenk deg om en ekstra gang! De er mennesker de også, akkurat som du og jeg. Vi fortjener alle å bli behandlet på en rettferdig måte!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe