Kunsthistoriker Margrethe Stang hevder overfor Adresseavisen at finansieringen av utstillingen om Klemenskirken «hoppet i køen foran andre kulturaktører som ønsker sine utstillinger finansiert.» Dette er feil. Her handler det om to helt forskjellige finansieringsordninger.
Forsker mener man kunne unngått Klemenskirke-smellen
Kulturaktører får vanligvis støtte fra Kulturrådet med midler fra Kulturdepartementet. Klemenskirkeutstillingen i Trondheim er finansiert av Klima- og miljødepartementet, som har ansvar for kulturmiljø og kulturminner. Her kan vi heller glede oss over at utstillingen av middelalderkirkene i Krambugata fikk statlig finansiering uten å hente midler fra Kulturdepartementets budsjett. Det var altså ikke snakk om å skyve andre ut av køen, men en egen mulighet til å få til et nytt sted for formidling av arkeologiske kulturminner med stor verdi for publikum.
Bra med litt bråk om byhistorien
Stang hevder videre at det ville vært klokt av Riksantikvaren å stanse utgravingen da vi så at den ville bli mer omfattende enn planlagt, og organisere det videre arbeidet som en forskningsutgraving. Om dette sier Stang: «Jeg tror man kunne fått bedre resultater og mer interessante funn».
En forskningsgraving gjøres ved at en forsker velger et undersøkelsesobjekt basert på en klar problemstilling. En forvaltningsutgravning skjer når man skal gjennomføre ulike tiltak som berører et kulturminne; som byggeprosjekter, jernbaneutbygging m.m. Da skal kildeverdien i kulturminnene sikres gjennom arkeologisk dokumentasjon.
Utgravingslederen tar til motmæle: Sannsynligheten for at det er Klemenskirken er ikke svekket
I dette tilfellet hadde utbygger fått tillatelse til å oppføre et næringsbygg innenfor middelalderbyen med vilkår om å betale for en arkeologisk utgraving. Riksantikvaren kan ikke stoppe byggeprosjekter midtveis for å søke om midler til forskning. Dette ville skapt alvorlige konsekvenser for utbygger.
Arkeologifaglig ville det ikke medført vesentlig forskjell om man fullførte utgravingen som planlagt eller om den ble ferdigstilt ved bruk av forskningsmidler. Både forvaltningsundersøkelser og forskningsgravinger gjennomføres av faglig kompetent personell, man baserer seg på arkeologifaglige problemstillinger og har de samme dokumentasjonsstandardene for å fremskaffe objektive data som danner grunnlag for forskning og ny kunnskap.
Hvert år blir det gjennomført et stort antall forvaltningsutgravninger, det vil si utgravninger som kommer som følge av byggeprosjekter og byutvikling. Utgravingsrapporten fra prosjektet utgjør et nøytralt og grundig empirisk grunnlag. Sammen med materiale i museenes arkiver og magasiner kan det gi vesentlig ny kunnskap om vår tidlige byhistorie for forskere og forvaltning.