Bjørn Alterhaug
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

«Legg ned barnetoget», skriver debattansvarlig i Adresseavisen 16. mai. Hadde innlegget kommet fra en av Adressas lesere, var det vel lite å reagere på. Imidlertid, debattansvarlig i en av landets største aviser forvalter meninger som trolig har mer tyngde enn andre innlegg.

Tiltnes skriver: «Vi burde alle se til Tiller og holde oss i egen bydel», og kommer med en lang rekke selvsentrerte argumenter for ikke å dra til byen, «fordi mamma ikke orker logistikken».

Hun nevner videre at de som er for kollektivt barnetog, bor alle i byen.

Jeg bor nå i byen Trondheim. I min barn og ungdomstid, rundt 1950, bodde jeg utenfor en liten by nordpå. Vi måtte «stresse» inn til byen for å delta i barnetoget og de andre 17. mai-arrangementene.

I dag har jeg alt annet enn stressende minner fra den tiden: engasjerte foreldre, minnerike og formende minner om en felles bekreftelse av å leve i et fritt land. Holdninger som nettopp i dagens verden er utrolig viktig å holde i hevd. Barn tåler og trenger nok mer enn foreldrenes stress på denne dagen. På denne ene dagen i året bygges en sterk solidaritetsholdning hos barn og foreldre. Hvert lokalsamfunn i dag bør gjerne finne den måten de finner mest formålstjenlig for å feire grunnlovsdagen vår på, i barnetog i byen eller lokalt.

Å stille opp i vår tradisjonsrike by i barnetog, for i fellesskap å støtte ideen og håpet om et fremtidig land i frihet, tror jeg er viktigere enn noen gang. Kongen vår bor riktignok ikke i Trondheim. Imidlertid, uthules tradisjonene på denne dagen pga. av «foreldrestress», fratar man barn og unge opplevelsen av et større fellesskap som senere i livet vil styrke dem i det avgjørende arbeidet for et fortsatt fritt land.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.