Kristin Nordvoll Mork foreldrefella på Instagram og spaltist

 «Jenteklærne» blir som et frampek på hva som venter den nye generasjonen kvinner. Trangt, ubehagelig og helt andre forutsetninger enn gutta.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Endelig viste gradestokken såpass at vi trøndere trygt kan bytte til sommerdekk. Og finne frem sommertøy. I år som i fjor har ungene mine vokst en halvmeter i løpet av vinteren og jeg oppsøker den lokale klesbutikken for å finne noen T-skjorter og shortser. Men det som møter meg er et bedrøvelig syn. Lykke til med å finne en T-skjorte til små jenter som ikke er magetopp i 2023. Og om man syns T-skjortene er korte, så skal jeg love deg at shortsene er enda kortere.

«Unnskyld, men har de noen shortser til en 6-åring som ikke slutter på øvre rumpeball?».

Det får jeg lyst til å rope til dama i kassa, men hun er jo bare en uskyldig smilende kvinne på lønningslista til en gedigen industri med en utspekulerte strategi. For det begynner allerede på størrelsene 86/92, ett og et halvt til to år. «Jenteklærne» blir smalere i alle sine duse pasteller. Enhjørninger glitrer overalt. Og skulle, Gud forby, toåringen din ha bilringer på låra, så er det bare å hoppe opp en størrelse eller tre. «You shall not pass this very tiny nåløye that we have designed!» Det er som «jenteklærne» blir et frampek på hva som venter den nye generasjonen kvinner: «Trangt, ubehagelig og helt andre forutsetninger enn gutta». For på gutteavdelingen henger de lange og behagelige shortsene.

Kristin Nordvoll Mork fortviler over utvalget av sommerklær til jenter. Foto: Kristin Nordvoll Mork

Shorts betyr jo nettopp kort, men hvor ble det av kortbuksene? Nå er shorts blitt det vi før kalte hotpants. Og hvis du googler betydningen av nettopp det begrepet, så bør ikke det kobles opp mot barn.

Sømmelighet er neppe trendy. Men det handler ikke om sømmelighet, det handler om at jentunger skal kunne rutsje ned sklia uten å få brannsår på rumpa. At de skal kunne klatre i et tre uten å få flis i underlivet.

Jeg etterlyser et fokus på helsebringende klær. Klær som roper etter å bli lekt i, løpt og klatret i. Vi roper varsko om en passiv oppvoksende generasjon som stadig blir tyngre. Hva med å gi dem klær som de føler seg frie og trygge i? En sjuåring er skapt for å bevege seg, ikke for å passe på om hvorvidt T-skjorta glir opp eller trusa vises. For når disse jentene blir eldre, så er det neppe gøy at shortskanten slutter der kjønnshårene starter.

Altfor lenge har kvinner måtte gå i upraktiske og ubehagelige klær for å tilfredsstille alle andre enn seg selv. Kan ikke våre jenter få et annet alternativ?

«Kan du ikke bare sy noe shortser selv da?», vil noen si.

Vel, nå lever jeg ikke på 1700-tallet så jeg kjøper klær jeg. Tiden rekker rett og slett ikke til. Og skulle jeg greid å tråkle sammen noe greier, så kan du banne på at avkommet ikke vil røre det.

«Men ikke alle butikker har så korte shortser da».

Nei, det finnes heldigvis noen kjeder og butikker som tenker litt lengre, og litt bredere. Men vi ønsker jo å støtte opp om lokalt næringsliv og netthandel er en belastning for miljøet. Så da blir vi stående igjen med utvalget til de store kjedene som de fleste av oss her i Norge benytter oss av. Som dessverre tilbyr oss et kjønnssegregert og særdeles trangt klesskap.

I min barndom var klesplaggene røde, grønne og oransje om en annen. De fleste plaggene var like lange som de var breie, og hadde tonnevis av plass for smårollinger til å bevege seg i. Vi slår oss på brystet over å være stadig mer likestilt her til lands. Men hvorfor virker som om tvangstrøya til unge jenter om hvordan «de bør se ut» bare har blitt smalere, enda mer tettsittende, med dyp utringning og bar mage? Og, når barna på BliMe-videoen har fått utdelt sykkelshorts innenfor shortsen sin så vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte.

For det er ikke bare jeg som frustreres over det smale utvalget de fleste klesbutikker har å tilby jentene våre. Venninner må kjøpe damebukser til 11-åringene sine og mødre som fortviler over håndballshortser som dekker like mye som ei badetruse. Heldigvis fant jeg noen sykkelshortser som får bli årets redning.

«Vil du ha med noen ankelsokker til de?» spør smilet bak kassa.

Nei, jeg vil ikke ha korte sokker og korte shortser. Jeg vil ha plagg med normale lengder! Nei da, jeg er ikke ei sur gammel kjerring, jeg er bare forbanna.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe