I sju fantastiske år har jeg fått lov til å være stolt korpsmamma, og jeg angrer på at jeg ikke ble det før. Det måtte barn nummer fire til før vi kapitulerte og lot henne få begynne. Som foreldre hadde vi hørt om alle dugnadene korps hadde, så vi holdt tilbake i det lengste, og det var synd. For korps sprer masse glede. Hver tirsdag kommer jeg trallende hjem fra øvingen til korpset.
Å spille i korps gir masse stolthet og mestringsfølelse. Man blir kjent med andre barn/ungdommer på tvers av aldersklasser, og man blir nærmest som en familie.
Som flerbarnsforeldre, har mannen min og jeg stilt opp på dugnader både i turn, håndball, fotball, og kjørt hit og dit på dans, drama, 4H, speider og gospel. Vi har deltatt på utallige turneringer og vært stolte foreldre da våre barn enten har scoret mål etter mål, vært nest sist på ballen, stoppet en spiss eller to, eller reddet laget som målvakt. Vi har trøstet om de har bommet på ballen, og vi har vært like stolte om de har vunnet eller tapt. Vi har bakt utallige kaker, sittet i sekretariatet, solgt billetter, sild, lodd og så videre. Mannen har vært fotballtrener i mange år, og vi har vært med på mange hyggelige stunder med alle disse aktivitetene. Men ingenting måler seg med korps.
Min verste dag på fotballbanen
Vi har hatt mange fantastiske opplevelser med nydelig korpsmusikk, og det er ikke sånn at korps bare spiller marsjer og nasjonalsangen i forbindelse med 17. mai, korps er så mye mer. Vi har hatt forskjellige forestillinger, og kan nær sagt spille alle typer musikk, fra deilig er jorden, til Disney, Lady Gaga og «Phantom of the opera». Jeg har ikke tall på hvor mange ganger korpsmusikk har gitt gåsehudfølelse. Korpsmusikk kan gi veldig vakre øyeblikk, og mitt ønske er at alle barn skal få sjansen til å spille i korps om de vil. Jeg vet andre tenker som meg at det blir mye dugnad, men slik vi har opplevd det, er det ikke mindre dugnad på mange av de andre aktivitetene som våre barn har vært med på.
Alt har dessverre en ende, og når ungdommene begynner på skoler i andre kommuner, er det ikke lenger så lett å kombinere korpsøving med skole og skolearbeid. Jeg trøster meg med at korpset har gitt meg mange gleder i minutter, dager og år. Jeg har lagret mange gode minner.
Gi barnet ditt en sjanse til å mestre et instrument om de spør, da er jeg sikker på at også du vil kjenne på stolthet når det spiller for deg. For min egen del må jeg bare akseptere at femtemann har andre interesser enn musikk, så jeg er evig takknemlig for at barn nummer fire i søskenflokken introduserte meg for den fantastiske korpsbevegelsen.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Spar meg for fotballpappaer som tror de er Mourinho eller Conte
Prisen ble for høy i frivillighetens år