En ny undersøkelse viser at et av fire barn i alderen 10–12 år har brukt smertestillende i løpet av den siste uka.
Den nye Ungdata-undersøkelsen viser at flere unge har mer fysiske plager enn før og at bruken av smertestillende tabletter har økt. Det er en urovekkende utvikling, men som det er mulig å gjøre noe med.
De aller fleste har det bra, er hovedkonklusjonen i Ungdata-rapporten som ble lagt fram mandag. Men flere har fysiske plager. Mange av de utfordringene som ungdom hadde før og under pandemien, som ensomhet, mobbing eller psykiske helseplager, er også nesten like utbredt i 2022. Flere mistrives på skolen, viser kartleggingen som Oslo Met og forskningsinstituttet NOVA står bak. Undersøkelsen blir utført hvert tredje år og omfatter ungdommer i de fleste norske kommuner. For første gang er det også kartlagt hvordan barn på 10–12 år har det.
Et funn som er oppsiktsvekkende, er at nesten en av fire i aldersgruppa 10–12 år sier de har tatt smertestillende tabletter den siste uka. En forklaring kan være at mange var koronasyke i den perioden undersøkelsen ble gjennomført. Samtidig sliter hver tiende skoleelev daglig med kvalme, hodepine eller magevondt.
Bra med nye eksamensformer
Barn og unge er generelt veldig friske, og det er ingen åpenbar grunn til at de skal knaske piller. Men befolkningen som helhet spiser mer smertestillende enn tidligere. Når foreldre tar piller oftere, er det fort gjort at også barn gjør det. Særlig er det flere jenter som bruker reseptfrie smertestillende tabletter.
Krav til kvinnekvote er en god idé
De som trenger smertestillende, bør selvsagt kunne ta det. Rapporten tyder likevel på at vi kan vinne på et mer bevisst forhold til bruken og øke terskelen for når vi tar en tablett. Vi kan ikke ta en pille mot «alt». Psykiske plager kan utløse søvnløshet og fysiske plager, men en Paracet løser ikke problemet på lang sikt. Vi bør i stedet finne de underliggende årsakene til mange av plagene. Adresseavisen har tidligere skrevet om økt bruk av smertestillende i barne- og ungdomsidrett på grunn av hard belastning på kroppen og prestasjonspress. I stedet for at samfunnet tar tak i stresset og presset som unge utsettes for, lar vi legemiddelindustrien tjene på avbøtende strakstiltak. Det er uheldig.