Kan det være at det du pakker og sender til Ukraina faktisk ødelegger for de du ønsker å hjelpe? Bidrar vi rett og slett til tapte arbeidsplasser og en svakere økonomi i landet?

Jo, menneskene jeg traff i Ukraina har mistet det meste og de trenger alt. Hus ligger i ruiner, utbrente biler er stablet i makabre hauger, ødelagte broer stopper trafikken, døde er begravet i midlertidige graver. Jeg møtte mødre og barn som har flyktet fra terror, barn som har begynt med sengevæting og fedre som er besatt av hat. I midlertidige oppholdssteder bor menneskene tett i tett og tiden går stort sett med til å vente på en ny hverdag. Barn er henvist til mobiltelefoner og gratis nett. Her sitter de, dag etter dag, og ser på siste nytt fra krigen, spiller dataspill og mangler etter hvert noen som helst rutine i hverdagen. At mange trenger hjelp er åpenbart.

Men hva slags hjelp trenger de? Det har vært rørende å følge engasjementet mennesker fra hele verden har hatt for landet som har blitt uskyldig offer for én manns stormannsgalskap. På grensen til Polen står lastebiler i kø med utstyr fra generøse givere. Trailere fulle av klær, mat, leker og kjøkkenredskap. Vi har sett ødeleggelsene på nyhetene og nå tenker vi at det minste vi kan gjøre, er å erstatte noen av eiendelene deres med ting vi selv kan gi avkall på.

Mandag 29. august inviterer Adresseavisen til panelsamtale om sikkerhetssituasjonen: Russland. Kina. Atomfrykt. Hva må Norge gjøre? Facebook

Vi må slutte med dette. Fordi det bidrar til å svekke den lokale økonomien. Før vi fyller en lastebil med mer utstyr og sender det fra hjembyen vår, må vi være klar over at hjelp også kommer fra hele Europa. Det sendes tonnevis av greier som allerede finnes i butikker i Ukraina.

Butikkhyllene i Ukrainas tettsteder er nemlig fulle. Supermarkedet jeg stakk innom kvelden før jeg forlot landet hadde mer mat og et større utvalg enn et gjennomsnittlig norsk supermarked. På de mindre stedene i landet holder små butikker åpne og man kan få kjøpt både mat, klær og annet utstyr. Det vi pakker i containere og sender østover finnes altså allerede å få kjøpt i landet vi ønsker å hjelpe.

Kjøpmann Nikolai fortalte at han har merket all «nødhjelpen» som har kommet til landsbyen fordi salget i butikken hans går ned. Når utstyr i fulle lastebiler blir distribuert til lokalbefolkningen, vil ingen lenger handle hos Nikolai. Man burde handle hos ham i stedet for å ta med varer kjøpt i Norge. Kjøp tørrmelk og barnegrøt på Nikolais butikk og gi det til de som trenger nødhjelp i hans landsby! Kjøp fleecegensere på det lokale markedet, ikke på Europris. Da bidrar vi også til å beholde arbeidsplasser og styrke lokaløkonomien.

Om alle velmenende givere bidrar til å hjelpe lokale entreprenører dekke behovene som finnes i lokalsamfunnet, vil hjelpen nå flere og samtidig være langsiktig og bærekraftig. Vi som ønsker å hjelpe må tenke over følgene av handlingene våre, og om den hjelpen vi gir virkelig er hjelp.

Min ukrainske venn, Sasha, bruker det meste av tiden sin på å hjelpe internflyktninger som bor på mottak i landsbyen hans. Han er fullstendig klar over hvor vanskelig mange har det, både økonomisk og psykisk. De er avhengige av hjelp utenfra for å overleve akkurat nå. - Jeg kontakter bedrifter i nærmiljøet, forteller han. I går delte han ut 1500 beger med yoghurt, en gave fra et lokalt meieri. Noen ganger får vi alt gratis. Næringslivet i Ukraina ønsker å hjelpe folket sitt. Andre ganger gir de oss varene til redusert pris slik at de ikke går i underskudd.

Han forteller videre at sendinger fra andre land ofte inneholder det Ukraina selv produserer mengder av, som solsikkeolje og mel.

– Vi er verdens ledende produsenter av solsikkeolje og hvete, men likevel sender de oss disse varene, sukker han oppgitt. Hvor mye bedre hadde det ikke vært om de i stedet kjøpte olje og mel fra våre lokale produsenter?

Det er bra med engasjement, og vi må fortsette å hjelpe. Men det er viktig å ta et kritisk blikk på den hjelpen vi gir. Vi må være modige nok til å spørre oss selv om hjelpen hjelper oss mer enn dem.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.