Foreldre, lærere, ledere og ansatte i trondheimsskolen har ropt høyt om situasjonen de står i over tid. At Kent Ranum måtte bli ordførerkandidat før han hørte ropene, er neppe tilfeldig. Ranum lover store forandringer om han blir ordfører. Problemet er at disse lovnadene ikke gjenspeiler Trondheim Høyres budsjettforslag for 2023.
Situasjonen i trondheimsskolen er og har vært vanskelig lenge. Skoleledere sier at skolenes økonomi er såpass dårlig at de tvinges til å velge mellom hvilke lover de skal bryte for å holde budsjettene. Lærerne er frustrerte over manglende tid til å gjøre jobben sin, og skolene har vansker med å oppfylle minstenorm for lærertetthet. Mange foreldre opplever at tilbudet ikke er godt nok, noe som blant annet har resultert i et foreldreopprør. På dette punktet har Ranum helt rett, det er en god del kommunen kan gjøre for at skolen skal bli bedre.
Slik reagerer politikerne på trondheimsbudsjettet: - Ikke akseptabelt
Ranum argumenterer i sitt innlegg for at Høyre ønsker å fjerne tidstyver slik at lærere får tid til å følge opp barn og ungdom i skolehverdagen. Rødt er enig i dette, men Ranum unnlater å nevne lav bemanning som en grunnleggende del av problematikken. Tall fra KS viser at Trondheim bruker langt mindre per elev enn snittet av store kommuner i Norge. I tillegg til dette har Trondheim flest elever per lærer sammenlignet med andre storbykommuner. Dette fører til at flere skoler i Trondheim bryter minstenorm for lærertetthet. Det eneste som hjelper mot dette er faktisk flere stillinger i skolen.
Rektorene forventet mye mer penger til skole: – Vi er oppgitt og matte
Selv om Ranum hevder i sitt innlegg at han vil styrke støttesystemene og laget rundt eleven, så nevnes ikke dette i Trondheim Høyres budsjettforslag for 2023. Det nærmeste man kommer, er en satsing på digitale helsesykepleiere med 3,5 millioner over en fireårsperiode. Ranum ønsker også å etablere et samarbeid med næringslivet slik at barn som faller utenfor, får et opplæringstilbud. Men det er heller ikke løsninga på notorisk underbemanning. Rødt ønsker en real bemanningsøkning i både barnevernet og PPT, og en oppfylling av den nasjonale anbefalingen for helsesykepleiere.
Det Ranum også unnlater å nevne i sin julehilsen, som er en helt elementær del av oppvekst og utdanning, er barnehagene. Hva er Høyres plan her? Det eneste som nevnes i deres budsjettforslag er at private barnehager skal ha ett telletidspunkt og én setning om at det er viktig med tidlig innsats i barnehagen. Her hopper Høyre bukk over de nåværende utfordringene som finnes i sektoren. Rødt ønsker å videreføre prosjektene med toppa bemanning, øke grunnbemanninga og utvikle en kommunal vikarpool for å sikre at barnehagene har tilgang på kvalifiserte vikarer.
Slik ville de brukt pengene om de fikk styre Trondheim
I Høyres budsjettforslag opereres det med fantasifulle inntekter, og vi lurer på om det er på oppvekstområdet de skal spare 130 millioner i året på konkurranseutsetting og innovative anskaffelser, som det står skrevet. For skal man få til det i en sektor der lønn og pensjon utgjør 80-90 prosent av utgiftene, må det handle om dårligere vilkår, færre ansatte eller ren fantasi.
Det at en ordførerkandidat har ambisjoner for oppvekst og utdanning i Trondheim er gode nyheter, men slik situasjonen er nå så kreves det mer enn fagre ord, fantasipenger og fiktive overføringer i oppkjøringa til valgkamp. Posisjonen trenger å få fart på seg, det kan vi være enige i. Men vi vil heller at de skal kjøre fortere i venstre fil enn å havne i grøfta til høyre.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe