Eropeiske ledere er ganske tyste om at Tyrkia er på vei mot enevelde.

Ungene spurte hvorfor det er blitt så mange konflikter rundt Tyrkia? Jeg er langt fra noen ekspert, men er like glad i landet som jeg nå er bekymret. Og europeiske ledere er ganske tyste om at Tyrkia er på vei mot enevelde. Da tar de heller en krangel om valgmøter.

Hvorfor ble det bråk med Tyskland og Nederland?

Mange tyrkiske immigranter har de siste femti årene slått seg ned i disse landene. I dag regner man med at tre millioner tyrkere bor i Tyskland og 400000 i Nederland. 16. april skal det være valg og tyrkiske politikere vil sikre seg stemmene til disse store gruppene. Det har de gjort før. For eksempel var president Erdogan i Tyskland i forbindelse med parlamentsvalget 2015.

Da slike valgmøter ble stanset av tyske og nederlandske myndigheter ble president Erdogan mer enn sint. Han dro nazist-kortet og blandet inn at Nederland ikke forhindret folkemordet i Srebrenica.

Les også: Tyrkia kaller Norge inn på teppet

Hvorfor så hissig?

Så lenge politikere fra begge sider får samme adgang til valgmøter utenlands burde ikke valgmøter være noe problem. Det er lite elegant av demokratier å motarbeide veien til enevelde med å si nei til politiske møter. Erdogans reaksjon er likevel hinsides all fornuft og viser at han ønsker konflikt.

Selv om de fleste tyrkere er vennligheten selv så er de vant til motsetninger. Det kan illustreres av hvordan fotball vises på tv. Når for eksempel Fenerbahçe skal møte Besiktas så kan seerne velge om de vil ha en kommentator som heier på hjemmelaget eller bortelaget. Det bygger jo ikke akkurat opp til felles forståelse når den ene kommentatoren skriker på straffe og den andre sier at spilleren filmer.

Les også kronikken: Hvem lyver om terrorberedskapen?

Hva handler valget om?

Det er folkeavstemning om et forslag til 18 tillegg til den tyrkiske grunnloven. Presidenten er i dag tiltenkt en representasjonsrolle uten politisk makt. Med forslaget vil han få en rolle som ligner på den amerikanske presidentens. Statsministeren avskaffes. Presidenten skal utnevne alle statsråder og de viktigste dommerne. I seg selv trenger jo ikke det å være galt, men problemet er at det styrende partiet AKP samtidig har tystet alle vaktbikkjer i medier og rettsvesen.

For eksempel er flere av dem jeg har arbeidet med nå i fengsel eller i landsflukt. Noen rapporter fra dem eller deres nære har jeg fått. Det er ingen hyggelig lesing, men handler om folk som blir avsatt, eller fengslet uten noen form av bevisføring. Politi, påtalemyndighet og domstoler er politisk styrte uten mulighet til å slå ned på noe som truer AKP.

På samme måte er mediene kneblet, konfiskert eller lagt ned. De kan ikke skrive negative saker om Erdogan og hans folk. Ikke noe annet land i verden har arrestert flere journalister. Selv med det utgangspunktet er ikke valgutgangen gitt, så meningsmålingene gir motstanderne til grunnlovsendringene en viss sjanse.

Les også kronikken: Trondheim fortjener et nytt og bedre kollektivsystem

Hvorfor er det så stort engasjement rundt Tyrkia?

Tyrkia har en ekstremt strategisk beliggenhet for NATO, med kontroll av svartehavstrafikken og på grensen til Midtøsten. Landet er en viktig brikke for å finne en løsning i Syria der de gjør en stor innsats, men også bruker det for å motarbeide kurdiske interesser.

For et år siden inngikk som kjent EU også en avtale med Tyrkia som skal forhindre syriske flyktninger fra å komme til EU. De som tar seg fra Tyrkia til de greske øyer blir sendt tilbake. For hver syrer som sendes tilbake til Tyrkia skal EU ta imot en annen. Tyrkia skal gjøre alt de kan for å forhindre flyktninger fra å nå EU. Erdogan har flere ganger truet med å åpne slusene til Europa.

Les også Signert-kommentaren: Privat profitt redder velferden

Hva bør Europa gjøre?

Istedenfor å stanse valgmøter bør Europa bruke sine demokratiske metoder for å ta avstand fra utviklingen i Tyrkia. Det bør skje gjennom Europarådet, der generalsekretæren heter Thorbjørn Jagland. Foruten noen spørsmål om raidene mot media har han mest framstått som Erdogans støttespiller.

Det bør skje gjennom NATO som har forpliktet seg til å garantere medlemmenes sikkerhet, frihet og uavhengighet, samt fremme deres demokratiske verdier og institusjoner. Jeg har ikke registrert et høyt øyenbryn fra Jens Stoltenberg om at medlemslandet Tyrkia nå skal stemme bort viktige demokratiske prinsipper.

Det bør skje gjennom enkelte lands protester. Regjeringen Solberg sier de er bekymret, men ikke mer. Norske dommere synes det kan være på plass å levere inn en statsklage mot Tyrkia, men så voldsomt bekymret virker de ikke å være.

Det bør skje gjennom at EU stryper pengestrømmen. 40 milliarder har i en femårsperiode gått til utvikling på en rekke felt. I tillegg er Tyrkia lovet 30 milliarder for å stoppe flyktninger fra å nå fram til EU.

Les også debattinnlegget: Lobbyisme for dummies

Bør man reise til Tyrkia?

Ut fra sikkerhet er det kun områdene nærmest Syria som UD fraråder reise til. Terrorangrep kan skje overalt, men sannsynligheten for at det skjer i Tyrkia er ikke veldig mye større enn andre steder.

Det er likevel unntakstilstand i landet med identifikasjonsplikt for alle som oppholder seg der. Årsaken er kuppforsøket i juli i fjor. Kuppforsøket ble heldigvis raskt stoppet, men regjeringen brukte muligheten til å allerede dagen derpå avskjedige og arrestere tusentalls personer. Regjeringen mente disse hadde en eller annen kobling til Hizmet-bevegelsen, grunnet av Fethullah Gülen. Erdogan hadde bestemt seg for at Gülen sto bak kuppforsøket, men det er ikke ført noen beviser for det. Kuppforsøket er blitt brukt til å avdemokratisere Tyrkia i et rasende tempo.

Om man på grunn av den udemokratiske utviklingen bør avstå fra å reise til Tyrkia er et annet spørsmål.

Hør våre kommentatorer og gjestene Jostein Grande og Ivar Vigdenes i denne ukas podkast som er en spesialutgave i forbindelse med Senterpartiets landsmøte i Trondheim.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Kronikkforfatteren: «Jeg er langt fra noen ekspert, men er like glad i landet som jeg nå er bekymret» skriver Iwar Arnstad.