Nå er det fritt fram. NTNU-ledelsen vil ha kritikk. Rektor har gitt studentene streng beskjed om å utfordre autoritetene.
- Dere må tørre å stille spørsmål ved fakta, selv om de kommer fra en foreleser, ei pensumbok eller en nobelprisvinner, sa rektor Gunnar Bovim til de mange tusen studentene som hadde møtt opp til immatrikuleringen på Gløshaugen tirsdag.
Han sparte ikke på kruttet. Bovim vil at studentene skal utfordre både seg selv og makta, også når makta er en professor, en politiker eller en rektor. Det vil være merkelig om oppfordringen ikke også gjelder de ansatte. Hvis alle tar rektoren på ordet, kan det bli en spennende høst på NTNU.
Les også: Rektor var også opptatt av å bekjempe ensomhet blant studentene
Når studentene – og antakelig også de ansatte – blir oppfordret til å utfordre autoritetene, er det nok å ta tak i.
Både studenter og ansatte på NTNU kan være glade for at de har en rektor som er opptatt av det som er universitetenes kjerne og at han snakker så prinsipielt. Han har også tidligere sagt klart ifra om at han ønsker seg debatt.
Kritisk tenking er noe av det aller viktigste et universitet kan drive med. Hvis ingen stiller spørsmål ved etablerte sannheter, står verden stille. All utvikling, både i vitenskap, politikk og samfunnsliv, er et resultat av at noen har tenkt nytt og annerledes enn tidligere.
Når Gunnar Bovim legger så sterk vekt på dette, åpner han også for at temperaturen kan øke i flere saker.
Les også lederen: Studentene vekker Trondheim fra sommerdvalen
Det nye universitetsområdet som planlegges på og rundt Gløshaugen, er ett av flere temaer det er uenighet om. Sammenslåingen med høyskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund har heller ikke gått knirkefritt. En spørreundersøkelse på forsommeren viste at hele 70 prosent av de vitenskapelig ansatte ved NTNU i Trondheim mener sammenslåingen har svekket innflytelsen deres. Alarmerende og skremmende, sa de som deltok på møtet i juni der undersøkelsen ble presentert.
Blant rektorene på de fire store norske universitetene er det bare han som ikke er valgt av de ansatte. I Oslo, Bergen og Stavanger blir rektoren valgt, og de ansatte der har dermed større innflytelse på hvem som sitter på toppen enn i Trondheim, Gjøvik og Ålesund.
Bovim har dessuten sagt til Klassekampen at en foretaksmodell kan være positiv for norske universiteter. Den saken blir mer aktuell utover høsten, og hvis han går inn for en foretaksmodell, vil han møte kraftig motbør fra de ansatte. Forrige gang det var snakk om å løsrive universitetene fra staten, gikk akademikerne i fakkeltog og protesterte.
Se også bildegalleriet fra immatrikuleringen
Bovim er i tillegg rektor på det som antakelig er landets mest næringslivsvennlige universitet. NTNU utdanner omtrent like mange toppledere som Norges Handelshøyskole. Bare BI utdanner flere. Mye av aktiviteten på NTNU er tett knyttet til næringslivet. Mange bedrifter huker tak i studenter lenge før de er ferdig utdannet.
Rektors oppfordring om å utfordre makta og autoritetene, om å stille spørsmål ved etablerte sannheter, er ikke alltid i næringslivets interesse. Mange bedrifter vil gjerne ha nyskaping, men ikke alle er like begeistret for ansatte som er opplært til å være kritiske.
Ett eksempel på hvordan uavhengig, kritisk forskning kan få motbør, er knyttet til eks-fiskeriminister Per Sandberg. I Aftenposten i 2016 kalte han forskere som er kritiske til fiskerinæringen for «mørke motkrefter». Sandberg dempet senere kritikken av forskningen, men Morgenbladet fulgte opp med en rekke intervjuer med forskere som har kommet i konflikt med oppdrettsnæringen.
Fra USA kjenner vi en rekke eksempler på hvordan mektige næringsinteresser har forsøkt å kneble kritisk forskning. Tobakksindustrien ville ikke at røykingens skadevirkninger skulle bli kjent.
I en tid da mer og mer blir målt i penger, var det oppløftende å høre at rektoren ved landets mest næringslivsorienterte universitet holder fast ved prinsippene. Nå gjenstår å se hva som skjer hvis de ansatte tar ham på ordet.