Vi trenger ny kunnskap for å endre holdning til bruk av plast. Derfor rotet fiskere og forskere gjennom en container med søppel plukket på Svalbards strender i fjor høst.

De siste årenes fokus på marin forsøpling blant miljøvernorganisasjoner, journalister, forskere og «mannen i gata» har bidratt til at stadig flere får opp øynene for omfanget og konsekvensene av marin forsøpling. Rapporter om søppeløyer, samt bilder av forsøplede strender og dyr med store mengder plast i magen, har økt engasjementet kraftig. Teknologiske løsninger for å rydde opp har blitt foreslått, fra gigantiske lenser som utnytter havstrømmene for å støvsuge søppel, til finmasket trål for å sile havene ren for mikroplast.

¨KOMMENTAR: Kampen mot plasten

I tillegg til å være svært dyrt, er det usikkert om de ulike teknologiene vil fungere. Det er også fare for at mange av disse teknologiene vil påvirke miljøet negativt ettersom plast og dyr i havet nå lever om en annen. Det hadde vært fint om fancy teknologi kunne redde oss ut av denne miljøkrisen, men det mest kostnadseffektive tiltaket er å forhindre at plast ender opp i naturen i utgangspunktet. Vi trenger å få på plass ny kunnskap som kan bidra til bedre avfallshåndtering og endret holdning til bruk av plast.

Derfor rotet fiskere og forskere fra Norge, Russland, Storbritannia og Island gjennom en container med søppel plukket på Svalbards strender i fjor høst. Formålet med denne øvelsen var å «lese søppelet» for å se om man kunne si noe om hvor det kommer fra og hvorfor det havnet på havet.

Så lang tid tar det før plast brytes ned i havet - les mer her

Så hva fant vi ut etter å ha rotet rundt i søppelberget en hel dag? Først og fremst fikk vi bekreftet at uten hverandres hjelp hadde vi ikke kunnet lese så mye ut av søpla. Ettersom det er få folk, men et stort fiskeri både rundt Svalbard og omliggende havområder, finner vi mye fiskerirelatert søppel her. Derfor er samarbeidet mellom forskerne i prosjektet Marine Plastic Pollution in the Arctic og Norges Fiskarlag essensielt for å finne ut hvordan man kan forhindre marin forsøpling.

Nå har vi mer kunnskap som gjør at vi kan se om fiskeredskap hadde blitt mistet eller dumpet, vi vet hva som hører hjemme under dekk, og dermed ikke kunne blitt skylt over bord i dårlig vær, og hvorfor vi finner store kveiler med pakkebånd i fjæra. Men kunne vi si noe om nasjonaliteten til fiskeredskapene som mistes? I utgangspunktet lite, ettersom utstyr handles internasjonalt og brukes på båter av ulik nasjonalitet. Det var ikke bare fiskeredskaper i søppelhaugen.

Ny studie: Norsk torsk har plast i magen

Blant annet får haglpatroner i plast en til å stille spørsmålstegn med om man burde gått bort fra å lage disse i papp. Også store mengder husholdningsemballasje forteller oss at det er mange som bidrar til forsøplingen. På grunn av størrelsen på emballasjen kan vi anta at storhusholdninger er en viktig kilde, som for eksempel kjøkken på større båter.

Selv om det var endel Idun ketchup og sennep, var en rekke nasjonaliteter representert i søppelberget. Å feie for egen dør er en god start, men internasjonalt samarbeid er en viktig nøkkel for å redusere forsøplingen. Vi vet også at havstrømmene bringer med seg avfall nordover. Slik kan avfall fra «hele verden» ende opp som forskningsobjekter i en lagerhall på Svalbard.

Ved workshopen på Svalbard fikk vi bekreftet våre antakelser samtidig som den ga oss mye ny kunnskap; for det første er marin forsøpling en internasjonal utfordring like mye som en nasjonal utfordring. Store havstrømmer bringer søppelet rundt og legger igjen søppel på andre lands strender. Her er det mange aktører som må ta ansvar for å rydde opp og gjøre noe med egen praksis. Ofte, når det er snakk om marint avfall, pekes det på fiskeren.

Fiskere høster av ressursene i havet og ønsker et mest mulig reint hav slik at forbrukeren får god kvalitet på produktene, samt å sikre at fremtidige generasjoner også kan leve av havets ressurser. Storm, uvær og uhell kan føre til at noe mistes på havet. Av fiskerne lærte vi at en trålpose er veldig verdifull og man prøver å unngå å skade eller miste denne ettersom det koster mye å erstatte den. Vår islandske fiskeriekspert kunne for eksempel fortelle at de hadde redusert tap av trålposer drastisk ved å endre fangstmetodikk.

Men mye av søppelet vi fant hadde ikke noen «god unnskyldning» for hvorfor det endte opp på Svalbards strender. Det forteller oss at det er et stort potensial for å redusere mengden søppel som havner på havet enten kilden er på land eller til havs. God og forsvarlig avfallshåndtering om bord kan bidra i positiv retning;å gjøre sitt aller beste for at mest mulig avfall blir brakt på land og håndtert på rett måte. Men her må vi ha hjelp. Mange havner er gode på å ta imot avfall fra fartøy som kommer inn til kai. Andre kaier har noe å gå på for å få til et system som fungerer for alle parter. Dette er bare ett eksempel på hvor viktig det er å tenke sammen for å få til gode systemer for avfallshåndtering. Det må til for å gjøre det som nytter mest; nemlig å forhindre at plast ender opp i naturen.

Forskere i prosjektet vil i sam-arbeid med Norges Fiskarlag og søsterorganisasjonen i Russland gjennomføre en undersøkelse for å dokumentere fiskernes holdninger og praksis hva mar-int avfall angår. Dette er en av flere brikker i forskningsprosj-ektet som vil bidra til et bedre beslutningsgrunnlag når nye tiltak skal utformes. Og mens du venter på resultater fra forskningsprosjektet så kan du gjøre som fiskerne i Fishing for Litter: Ta med deg den søpla du kommer over på din vei.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter