Det fins ikke noe som jeg synes det er så ubehagelig å snakke om, som konflikten i Israel/Palestina.

Da fylles mailpostkassen opp med de styggeste beskyldninger, på messenger-kontoen hagler det inn med skjellsord og det kommer pakker i posten. Ikke av den hyggelige sorten.

«Mamma, når du sto på prekestolen i Nidarosdomen 17. mai og snakket om menneskerettsbruddene i Gaza, ble jeg plutselig redd for at noen skulle skyte deg». Det er sterke ord å få fra ei som selv har vært der nede og kjent konflikten på kroppen, blant annet ved en særdeles ufin behandling på flyplassen i Tel Aviv.

Nå er det ikke vi som lider. Slettes ikke! Men når vi snakker om de som lider, får vi passet vårt påskrevet øyeblikkelig: antisemittisme! Det er det vi bedriver. Men det er ikke antisemittisme å protestere mot bruddene på folkeretten som systematisk utføres av nasjonalstaten Israel. Her blir elementære menneskerettigheter som retten til vann, retten til skole og retten til helse systematisk brutt hver eneste dag. For ikke å snakke om retten til liv.

Les også Jonas Skybakmoens kommentar: Ropekonkurransen

Et folk uten hjemland, uten trygghet, og uten frihet har begynt å røre på seg. Marsjerer i protest og fortvilelse. Og for det blir de skutt på. 60 ubevæpnede sivile ble skutt på en og samme dag, fordi de marsjerte for å få lov til å komme tilbake til landsbyene sine.

Det er ikke uten grunn at Gaza blir omtalt som verdens største fengsel. Over to millioner mennesker er innestengt på 11. året. Over 1000 ble såret. Da har vi ikke regnet med alle de som også ble drept eller såret i ukene forut – og i ukene etterpå. Og verdenssamfunnet bare lar det skje. Gang på gang. Som den unge jenta Nofal sier: «Vi er forlatt av hele verden. Alle har glemt oss. Nå har vi bare Gud.»

Det er ikke Hamas som dreper disse menneskene. Det er det israelske soldater som gjør. Å si at de er terrorister, og på den måten legitimere disse drapene, er en dehumanisering av det palestinske folket – og en velkjent retorikk fra det israelske statsapparatet. Seks av de drepte var under 18 år, en var en mann i rullestol som ble avbildet mens han kastet steiner med sprettert – ifølge VG. Man skyter på unger og handikappede fordi de kaster stein! Det er ikke selvforsvar. Det er drap og maktovergrep – og det er ikke antisemittisme å si ifra om det. Det er sannhet. Noen i staten Israel har mistet både sitt moralske kompass og menneskeligheten sin, og de har ikke mistet den fordi de er jøder. I jødedommen fins det både moralske kompass og menneskelighet i overflod. Staten Israel har ikke mistet sitt moralske kompass fordi de er jøder – men på tross av det! Og det er på tide at de nå må stå til ansvar for det de holder på med.

Opptatt av debatt? Les også: Jeg har blitt utskjelt som en kunnskapsløs høyrepopulist. I tillegg til at jeg er en idiot, selvfølgelig

Er du imot staten Israel, du? Dette spørsmålet kommer alltid opp i forlengelsen av beskyldningene om antisemittisme når jeg uttaler meg om brudd på folkeretten. Det er som om det ikke går an å kritisere noen og samtidig forsvare deres rett til å eksistere. Selvfølgelig er jeg for staten Israels eksistens, og selvfølgelig er jeg mot terrorisme. Og selvfølgelig skal Israel ha rett til å forsvare seg for å kunne eksistere som en selvstendig stat. Men hvis Israel har tenkt å fortsette å kalle seg et demokrati, må de begynne å følge internasjonale spilleregler og slutte å ydmyke palestinerne under dekke av at dette handler om «sikkerhet».

La meg ta et eksempel: På et sykehus i Jerusalem ligger ei lita jente som snart skal dø. Hun har vært syk lenge. Men ved sengen hennes sitter ingen mamma eller pappa og holder henne i hånda. Israelske myndigheter har nektet dem utreisetillatelse fra Gaza. Hun må dø alene den lille jenta – uten de som står henne aller nærmest ved sin side. Dette er bare ett av utallige eksempel. En sørgende mor ved sin datters dødsseng er ikke en sikkerhetsrisiko. Det handler ikke om sikkerhet, men om å ydmyke, fordi de kan det og vil det. Dette handler om makt. Det er lenge siden dette handlet om sikkerhet. Og det er ikke antisemittisme å si ifra om det.

Mer debatt: Utbygger har fått lov til å omgå regelverket

Fra et kirkelig ståsted handler dette om å stå opp for menneskeverdet. Kirka forkynner at alle mennesker er skapt i Guds bilde – merket med uendelig verdi. Det gjelder enten man lever som borger med alle rettigheter i staten Israel eller, som dehumanisert palestiner innesperret i Gaza.

Derfor skal og bør kirka rope ut når menneskeverdet krenkes, når menneskerettighetene brytes, når den som er liten og forsvarsløs blir tråkket på. På den måten skal kirka være politisk.

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten

Hør våre kommentatorer snakke om mer Ap-krangel, nynorskkrangel, byggekrangel og shortskrangel

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter