Den nye Star Wars-filmen skuffer i kinobesøk. Spørsmålet er om det er sinte hvite mannlige fans eller de nye, mangfoldspregede filmene som er problemet.

Star Wars-fans er ikke som andre fans. Nå får deler av dem noe av skylden for at kinoaktuelle «Solo: A Star Wars Story» stemples som flopp på kino. At filmen i løpet av drøyt 14 dager har spilt inn over 300 millioner dollar på verdensbasis, sier noe om dimensjonene på Star Wars-industrien. Den nye filmen ser likevel ut til å gjøre det vesentlig dårligere enn de tre foregående, laget etter at Disney kjøpte rettighetene til Star Wars-universet i 2012.

I Norge har «Solo: A Star Wars Story» dratt drøyt 83 000 til kino, mens «Deadpool 2» som hadde premiere uka før, har passert 215 000 besøkende. Forrige Star Wars-film, «The Last Jedi» fra 2017 trakk til sammenligning over 475 000 her til lands.

I USA har jakten på årsaker til at Star Wars-industrien har mistet grep om publikum startet for lengst. Det falt delvis sammen med nyheten om at skuespiller Kelly Marie Tran slettet sin instagram-konto, etter måneder med trakassering fra folk som betegner seg som Star Wars-fans.

Tran spilte første ikke-hvite kvinnelige karakter i sentral rolle i Star Wars, i fjorårets «The Last Jedi». Filmen, regissert av Rian Johnson, ble en gedigen publikumssuksess og fikk stort sett gode anmeldelser. Samtidig tok en rekke fans kraftig til motmæle mot filmen, og hevdet at den ødela deres barndomsminner. Deler av fankulturen rundt Star Wars har etter hvert tatt stadig styggere vendinger, med sosiale medier som bensin og motor. Det har gjort at noe av det verste med Star Wars, er fansen.

Flere kvinnelige rollefigurer, mer mangfold og modernisering av Star Wars-universet har falt en del tungt for brystet. Særlig Tran har blitt utsatt for rasistiske, sexistiske og kampanjelignende hatmeldinger på sosiale medier. Fankultur har rett og slett pervertert til trolling. Det var derfor godt å se originale Luke Skywalker, Mark Hamill, nylig poste følgende hashtag, i omfavnelse av Tran: #GetALifeNerds.

Star Wars-dyrking har preget generasjoner, særlig gutter og menn i kjærlighet til en av vår tids store eventyr. Når populærkultur opphøyes til religion, blir medaljens bakside også mer synlig. I en eminent artikkel fra 2005, i anledning premiere på den siste av tre «nye» Star Wars-filmene fra George Lucas fra perioden 1999-2005, spurte Adam Summers: «Why do Star Wars fans hate Star Wars?».

Med seg selv som utgangspunkt konkluderte han: «Vi hater alt ved Star Wars. Men ideen bak Star Wars … vi elsker ideen». I boka «A Disturbance In The Force: Imperiet Slår Sprekker» (2015), er Petter Aagaard inne på noe av det samme. Han sammenligner det George Lucas i ettertid har gjort med de tre første originalfilmene med Holocaust-fornektelse(!).

Det er de to første filmene, fra 1977 og 1980 som har gitt grunnlag for en fankultur nesten uten like, som har utartet til en slags religion. De tre filmene George Lucas laget rundt årtusenskiftet fikk hard medfart av både fans og kritikere, mest fordi de var dårlige. De fire filmene laget fra 2015, har inntil den siste fått gode anmeldelser og et enormt publikum.

Likevel har det blitt mer og mer hatefull kritikk mot de siste filmene fra deler av fanskaren. Det har mest gått på innholdet og retningen eventyret har tatt, med flere og sterkere kvinnelige karakter og etnisk mangfold som to skyteskiver. Filmenes produsent, Kathleen Kennedy, gjorde ikke haterne mildere ved å la seg fotografere i T-skjorte med «The force is female» og si at hun ikke følte noe ansvar for å tilfredsstille mannlige fanforventninger.

Filmprodusent Kathleen Kennedy møter økende kritikk fra Star Wars-fans for måten hun har utviklet filmserien på i de fire siste filmene. Fansen er i ferd med å bli det verste med Star Wars, skriver vår kommentator.

Den siste uka har det i amerikanske medier blitt spekulert i om Kennedy vil trekke seg/få sparken fra Star Wars-industrien. Det vil være synd, da hun har blåst mer og bedre liv i franchisen enn George Lucas selv klarte før han lot seg kjøpe ut.

Deler av Star Wars-fansen framstår som usympatiske, forvokste guttunger. Likevel er neppe det største problemet ved «Solo: A Star Wars Story» at den ikke appellerer mer til sinte, hvite menn. Tvert imot, framstår den som en litt for safe franchisefilm, uten de dristige, mer visjonære grepene til 2016s «The Last Jedi». Årets største og beste franchisefilm, «The Black Panther» ble også møtt med hatkampanjer. Den er et strålende eksempel på at også storfilmer er best når de viser ambisjoner utover mer av det samme.

Les også kommentaren «Evangeliet etter Lucas»