Donald Trump er usikker på om han synes demokrati er en god idé.

For å ta det viktigste først: Det var Hillary Clinton som vant nattens debatt i Las Vegas. Selvfølgelig var det Hillary Clinton. Da det hele var over – og de to kandidatene unnlot å ta hverandre i hendene – ble det til og med uttalt på konservative Fox News at Donald Trump hadde tapt.

Årsaken var ikke Trumps sedvanlige karakteristikker av sin motstander (i natt sa han blant annet at Clinton, som etter alle solemerker vil være USAs første kvinnelige president etter valget den 8. november, er «such a nasty woman»).

Men heller det merkelige faktum at Trump ikke aksepterer demokratiske spilleregler. Det må være historisk: De siste ukene har Trump gjentatte ganger uttalt at valget kommer til å være manipulert, «rigget» – mot folket, men av og for Clinton og den politiske eliten.

Trumps visepresidentkandidat Mike Pence har drevet en slags brannslukking, i det som virker å være en skakkjørt politisk kampanje. Også Trumps datter har forsikret pressen om at de vil akseptere det endelige valgresultatet når det foreligger.

Men på direkte spørsmål fra debattleder Chris Wallace i Las Vegas, kunne ikke Trump gi noen slik forsikring. «Jeg får se når den tid kommer», sa Trump, og la til: «Jeg skal holde dere i uvisshet».

Det er altså på et senere tidspunkt at Trump skal bestemme seg for om han synes demokrati er en god eller dårlig idé. Under normale omstendigheter ville de fleste ha sagt at dette ikke er til å tro. Men i 2016 står det dessverre til troende.

Årsaken er at vi er blitt vant til Donald Trump. Vi er blitt vant til den uortodokse stilen, de oppsiktsvekkende utspillene og den tittelvennlige retorikken. Vi er blitt vant til de mange faktene, måten han sier «huge» på («yuuuuge») og de ofte gjentatte favorittordene («beautiful» om seg selv og sine ideer – «disgusting» om Clinton og Obama).

Og vi er blitt vant til at absolutt alt kan skje, bare han får en mikrofon rettet mot seg. Donald Trump er en underholder, som hentet fra en tv-serie. Til en viss grad er han jo også det, slik Hillary Clinton påpekte under debatten i Las Vegas: Da hun jobbet med militæraksjonen som endte i Osama bin Ladens død, var han vert for «Celebrity Apprentice».

Trump har en markant «si det som det er»-aura over seg, som ofte virker både frisk og befriende. Problemet er selvsagt at han sjelden sier det «som det er», men heller snakker usant.

Det er likevel mange grunner til å ta fenomenet Trump alvorlig. Kandidaten har over 42 prosent oppslutning hos de amerikanske velgerne, ifølge tall fra Real Clear Politics. Han kanaliserer en ytterst reell misnøye med det politiske etablissementet i USA – og ikke bare den som kommer fra menn i cowboyhatt og pistol i beltet.

Den manglende forsikringen om at han vil akseptere valgresultatet, kan imidlertid være for drøy kost for mange. Mest sannsynlig vil ikke dette gi ham noen flere velgere enn dem som allerede er hellig overbevist.

I forkant av debatten i Las Vegas spådde mange at Trump ville være mer aggressiv og uforutsigbar enn noensinne. Det var han ikke. I begynnelsen presenterte han forståelige, om enn spissede argumenter både mot fri abort og for retten til å bære våpen.

Det var heller Hillary Clinton som var tidlig ute med å angripe sin motstander. Da det skjedde, var det imidlertid som om proppen ble dratt ut i badekaret. Skittkastingen, slik vi så den i den merkverdige debatten for noen uker siden, tiltok i styrke.

Til slutt var det Donald Trump som ble skylt ut med badevannet.