Skal vi lykkes med det grønne skiftet, må vi nordmenn være villig til å se på en del av våre vaner og forventninger med nye øyne. Uten at jeg har noen grunn til å tro at det offentlige sløser med midlene, mener jeg det er prisverdig at regjeringen reagerer på prisnivået i en del prosjekter og maner til nøkternhet.

Enten vi liker det eller ikke, vil nøkternhet bli et viktig mantra i det grønne skiftet. Det vil måtte gjenspeile seg i både hvordan vi utformer og bygger våre omgivelser, og ikke minst gjennom hvordan vi tar vare på og videreutvikler det vi allerede har bygd.

Vi må imidlertid ha forståelse for at enkeltprosjekter som Ocean Space Centre ikke er hyllevare og nødvendigvis vil bli dyrere enn gjennomsnittet. Ettersom senteret vil være et viktig bidrag i det grønne skiftet, er det derfor gledelig at regjeringen ikke lenger vil utsette realiseringen. Med de utfordringene klimaendringene representerer, burde oppføringen av senteret ikke trues av utsettelse, men tvert imot prioriteres og om mulig forseres. Derimot mener jeg det kan være god grunn til å se nærmere på forslaget til samling av NTNU, om én Campus, ikke minst slik planene nå foreligger.

Er klar over at Dragvoll ligger krevende til og at anlegget trenger oppgradering, men i et bærekraftsperspektiv må det være lov til å spørre om det virkelig kan forsvares å flytte virksomheten fra et fullt brukbart universitetsanlegg uten at det foreligger avklarte planer for videre bruk av anlegget, og at de miljømessige konsekvensene er utredet og inngår i flytteregnskapet. Selv om regnskapet skulle komme positivt ut, bør en ta seg tid til å spørre seg om det er riktig å gjennomføre samlingen av NTNU slik det nå legges opp til.

Er det virkelig best for byen, studentene og undervisningsvirksomheten at aktiviteten i all hovedsak samles til et svært konsentrert område på Gløshaugen? Og kan det være at det er nettopp denne konsentrasjonen og de utbyggingsprinsipper den medfører, som gir de høye utbyggingskostnadene? For egen del tror jeg det kan være en slik sammenheng. Her skal det rives og oppføres ny, høy og kompakt bebyggelse i et område med dårlige grunnforhold ut mot Høgskoleringen og Dødens dal.

Sentralbebyggelsen skal tidsriktig transformeres, påbygges og etableres som det sentrale undervisningsstrøk. Spennende, men svært krevende vil jeg tro. En ting er utfordringene i ombyggingsperioden, noe annet er kostnadene som neppe kan bli lave med en så omfattende påbygging som det her legges opp til.

Jeg skal avstå fra å kommentere de arkitektoniske kvalitetene utover at de nødvendigvis lider under det sterke ønsket om stor konsentrasjon. Vil imidlertid stille spørsmål ved det pedagogiske. For meg ser det ut for at vi med det foreliggende forslag til regulering er på vei tilbake til en organisering vi helt fra 1960-tallet har jobbet for å komme oss vekk fra. Da søkte en seg vekk fra de klare skillene mellom administrasjon, forskning og undervisning, slik de blant annet gjenspeiles i sentralbyggene. Og de rettet blikket mot mer integrerte og åpne løsninger som ikke bare ivaretok funksjonelle behov, men også virket sosialt stimulerende.

Med inspirasjon fra tradisjonelle bymønstre med sine gater og plasser fikk vi blant annet Freie Universitet i Berlin og Universitetssenteret på Dragvoll her i Trondheim, for ikke å glemme Royal Electric Garden på NTH. Når humaniora og samfunnsfagene skal «presses» sammen langs Høgskoleringen, mens studentene skal sirkulere i det fleretasjes sentrale læringsstrøket, er jeg redd kontakten og det sosiale miljøet ikke blir den samme.

Skal Dragvoll oppgis som læringsarena, er jeg redd den samlingen det nå legges opp til av universitetets aktivitet på Gløshaugen ikke bare vil dyr, men at den heller ikke fullt ut utnytter potensialet i det by integrerte universitetet. Derfor håper jeg de tanker og ideer som ressurspersoner som Aksel Tjora og min gode kollega Ole Wiig har kommet med blir lyttet til i den videre prosessen. Da tror jeg vi på en bærekraftig måte kan utvikle et godt universitet i en god by.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Foto: Håvard Jensen / Håvard Haugseth Jensen