Dokumentasjon av russiske soldaters framferd mot sivile i Ukraina må få konsekvenser for de ansvarlige.
Dokumentasjon av russiske soldaters framferd i byen Butsja i mars er rystende bevis på hvor viktig det er å dokumentere krigsforbrytelser. Særlig i en krig hvor det er fort gjort å stemple informasjon og historier som propaganda. Etter nesten åtte måneder med undersøkelser og bevisjakt presenterte nyhetsbyrået Associated Press og det undersøkende dokumentarprogrammet Frontline på amerikanske Public Broadcasting Service denne uka dokumentasjon av krigsforbrytelser i Ukraina.
Gjennom opptak fra overvåkningskamera og telefonsamtaler, samt intervju med overlevende og vitner, tegnes et skrekkelig bilde av hendelsene i Butsja i krigens første fase. Hundrevis av timer av bilder fra overvåkningskamera og dokumentasjon gir ikke bare dokumentasjon av krigsforbrytelser. Flere av de ansvarlige identifiseres også. Det er viktig med tanke på muligheten for internasjonal fordømmelse av og forfølgelse av krigsforbrytelser.
Den drøyt 14 minutter korte filmen som oppsummerer noen av funnene, er en påkjenning å se på. Den gir sterke bilder av hva krigen har gjort med en by og noen av dens innbyggere like utenfor Kyiv. Drøyt 450 lik ble funnet, mange i gatene, etter at russerne trakk seg ut av byen i vår.
Bilder av ni menn, som føres bort, for å bli torturert, før de ble skutt, suppleres med historien bak, av den ene som overlevde. Telefonopptak av russiske soldater som forteller sine nærmeste om drap på sivile og fotografisk dokumentasjon av hvem, hva og hvor, gjør at aktoratet vil ha sterke kort på hånden i en eventuell internasjonal rettssak.
Det er viktig å fordømme krigsforbrytelser, uansett på hvilken side i konflikten de skjer. Det tjener land som USA, Russland, Kina og Israel til liten ære at de nekter å anerkjenne den internasjonale krigsforbryterdomstolen. Den ble etablert i 2002 for å straffeforfølge krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Uansett hvem som utfører krigsforbrytelser, er det avgjørende at overgrep og forbrytelser dokumenteres, slik at de kan få konsekvenser for ugjerningsmennene.