Adresseavisen Lederartikkel

Fattige land betaler for rike lands klimasynder.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening.

Pakistans over 220 millioner innbyggere står for under én prosent av de globale klimagassutslippene. Landets geografi gjør det sårbart for klimaendringer, noe gigantflommen tydelig viser. Her har Norge og resten av Vesten et stort ansvar. Vi må både bidra til nødhjelp og til å kutte utslippene, slik at risikoen for mer dødelig ekstremvær reduseres.

Over 1300 mennesker har hittil mistet livet i monsunen i Pakistan. Millioner av mennesker er hjemløse. Vannbårne sykdommer herjer. Store mengder mat og avlinger er ødelagt. Ifølge myndighetene er en tredel av landet under vann.

Monsunregn er ikke noe nytt i Pakistan, men global oppvarming øker faren for langt kraftigere regn. Klimaendringene gir temperaturstigninger i lufta og i vannet, noe som igjen gir økt fordampning. Siden varmere luft holder på mer fuktighet, kan monsunregnet bli mer intenst. Smeltevann fra landets mange isbreer i nord bidrar til å forsterke flommen, skriver BBC.

Pakistanerne som nå må forlate sine oversvømte hjem, er derfor høyst sannsynlig klimaflyktninger. Mange av dem bor selv i jordhytter. Som klimaforsker Fahad Saeed sier til BBC, er det dem med minst karbonfotavtrykk som lider mest av menneskeskapte klimaendringer.

I en felles appell ber pakistanske myndigheter og FN om drøyt 1,5 milliarder kroner i nødhjelp. Norge har lovet å bidra med 25 millioner. Norske myndigheter liker å omtale Norge som en humanitær stormakt. Den makta må vi bruke til å legge press på rike land til å gi så monner, og om nødvendig øke vårt bidrag. Vi tjener stort på økte gasspriser. Selv om regjeringen med rette er bekymret for overoppheting i økonomien, vil det ikke legge press på renta her hjemme om Norge bidrar med akutt krisehjelp til flomofrene.

Flommen i Pakistan føyer seg inn i en skremmende lang rekke av ekstremvær den siste tiden. Det er ikke lenger noe spørsmål om hvorvidt klimaendringene vil ta liv. Spørsmålet er hvor mange, og ikke minst hvilke grep som må tas for å stagge de mest dramatiske klimaendringene.

Les flere lederartikler fra Adresseavisen her

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe