For tre år siden satte NTNU seg som mål å bli blant de ti beste teknisk-naturvitenskapelige universitetene i Europa innen 2020. På den mest kjente universitetsrankingen havnet NTNU i fjor på nummer 146 i Europa.
Rektor Torbjørn Digernes har høye ambisjoner, men angrer litt på formuleringen om å bli blant de ti beste i Europa. Målet om å komme på Europa-toppen innen teknologi og naturvitenskap i 2020 virker fjernt når man ser på de mest kjente universitetsrangeringene. På listen til Times Higher Education Supplement for 2008 kom NTNU bak 18 nordiske universiteter, inkludert universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø.
På Shanghai-rankingen kom NTNU litt bedre ut.
Tar ikke rankingene alvorlig
NTNU-rektor Torbjørn Digernes mener Shanghai- og Times-rangeringene sier lite om det NTNU ønsker å bli målt på.
–Shanghai-målingen er ikke relevant for oss. Den bygger på elitekriterier som jeg ikke synes fanger opp det NTNU bidrar med i det norske samfunnet. I Times-målingen betyr omdømmet til universitetet mye. Jeg er ikke overrasket over at mange ikke tenker på NTNU når de blir spurt om å rangere universitetene de kjenner. Vi ligger i en forholdsvis liten by i utkanten av Europa, med et navn som bare er 13-14 år gammelt. Omdømmet sier da lite om kvaliteten, sier Torbjørn Digernes.
–Hvordan forklarer du at NTNU ble slått av Universitetet i Tromsø på siste Times-måling?
–Universitetet i Tromsø scoret mye på at de oppga sine stipendiater som vitenskapelig personale, det gjør ikke vi. Det er et eksempel på hva som kan gi utslag i rangeringen.
Ønsker målinger
–Er det ikke litt enkelt å avfeie internasjonale rankinger som dere kommer dårlig ut på?
–Jeg er ikke imot rangeringer. Tvert imot. NTNU ønsker å bidra til at vi får rangeringer som bygger på det som det er viktig å måle oss på. EU jobber med et system for å kategorisere universitetene i Europa. Der har vi vært et prøveuniversitet. Nå bringes dette videre i et prosjekt for å lage målesystemer. Vi ser frem til å ta i bruk disse. NTNU ser også med interesse på OECDs initiativ for å måle læringsutbyttet. Vi innser at Times- og Shanghai-rankingene har betydning, men setter ikke ressurser inn for å klatre på listene. NTNU ønsker å drive et metodisk arbeid for forbedring.
Angrer
I dag angrer Digernes litt på målsettingen om at NTNU skal bli blant de ti fremste i Europa i 2020.
–Jeg er redd målsettingen har bygd barrierer mer enn det har skapt entusiasme. Vi ser at en del medarbeidere ikke lar seg inspirere av slike rangeringsmål. Jeg tror det er bedre å sette seg mål ut fra hvert fags internasjonale standarder. Hvis alle gjør det, og er ambisiøse, vil vi forbedre oss og utføre samfunnsoppdraget bedre.
–Angrer du fordi du innser at målet er altfor ambisiøst?
–Det viktigste er at dette målet neppe er det som er avgjørende for at NTNU gjør jobben sin på en god måte.
–Var det svake plasseringer på rangeringene som fikk dere til å sette dere målet om å bli blant de ti beste?
–Nei, målsettingen kom under det store strategiarbeidet vi gjennomførte i 2005.
Ulikt utgangspunkt
Torbjørn Digernes mener det ikke går an for et norsk statsfinansiert universitet å sammenligne seg med de fremste eliteuniversiteter i verden. Forutsetningene er for forskjellige.
–Det er nokså meningsløst å holde opp NTNU mot universiteter som Harvard og MIT. Utgangspunktet er svært forskjellig, på mange vis. Et eksempel: NTNU utdanner 80 prosent av Norges sivilingeniører. Vi har en forpliktelse til å skaffe nasjonen teknologer. Amerikanske eliteuniversiteter trenger ikke å tenke sånn, og kan satse uhemmet på sine spissområder. Økonomien er også helt usammenlignbar. Dette er rike institusjoner som tar inn store penger fra donasjoner og på skolepenger. Norske universiteter kan ikke drive utdanningsbusiness, sier Digernes.
SVEIN INGE MELAND 95198688
svein.inge.meland@adresseavisen.no