I Adressa 11. august etterlyser lærerstudent Torger Larsen en mer praksisnær lærerutdanning. Vi ønsker denne debatten velkommen.
Vi i ledelsen ved Institutt for lærerutdanning (ILU) ved NTNU vil takke Larsen for en engasjerende kronikk om lærerutdanningen. Vi tar kritikken på største alvor.
Til tross for at Larsen har en rekke av verktøyene man trenger som lærer, føler han seg ikke klar til å møte hverdagen i klasserommet om et års tid. Larsen beskriver en praksisfjern lærerutdanning som domineres av fag og teori. Han mener også at den lille praksisen som studentene har, gir dem for lite erfaring med både undervisning og andre komplekse oppgaver som lærerne må løse i skolehverdagen.
Lærernes tapte autoritet?
Debatten om teori og praksis i lærerutdanningen er ikke ny. Og den ser heller ikke ut til å stilne med det første, fordi det ikke finnes noen enkel løsning. Det er ulike syn på hva som er en god lærerutdanning. Akademiseringen av lærerutdanningen, som Larsen beskriver, er et godt eksempel.
Det er fra statlig hold bestemt at vi skal ha en femårig grunnskolelærerutdanning. Men er det slik at lærerne blir bedre med en mastergrad? Vi mener det – spesielt hvis masteroppgaven gjøres relevant for skolen og kandidatens fremtid som lærer. Men hva er egentlig relevant, og hvordan kan vi vite om noe blir relevant i fremtiden? Det kan tenkes at vitenskapsteori, metode, skolefagenes kunnskapsinnhold og akademisk tenkemåte er avgjørende relevante for lærere, selv om det ikke alltid oppleves slik.
Når det er sagt, er vi sikre på at vi kan bli mye bedre til å koble det som foregår på universitetet til det som foregår i skolen. Derfor eksperimenterer vi med hospiteringsordninger, der ansatte på lærerutdanningen hospiterer i skolen og der lærere i skolen hospiterer hos oss – og med kombinerte stillinger, der ansatte er tilknyttet både skole og universitet. Vi har også en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter i samarbeid med skolen. Dette er tiltak som har til hensikt å utvikle både praksisfeltet og lærerutdanningen.
Mona (51) har undervist i skolen i 23 år, men blir ikke godkjent som lærer
Larsen er ikke alene om å kritisere lærerutdanningen. Flere nyutdannede peker på det såkalte praksissjokket – altså sjokket man får når man kommer ut i virkeligheten og erfarer at den er ganske så annerledes enn studietiden.
Det er kanskje umulig å bli kvitt et slikt sjokk. Praksissjokket er et arbeidslivssjokk, som de fleste erfarer når de starter i sin første jobb. Man må bli kjent med både kolleger og elever, man må ta i bruk systemene og rutinene ved den spesifikke skolen og man må anvende det man kan (og kanskje ikke kan) i nye situasjoner. Spørsmålet vi som lærerutdanning må stille oss er derfor: Hva kan lærerutdanningen gi av kompetanse, og hva må studentene erfare gjennom kontinuerlig praksis i læreryrket? Det er en vanskelig balanse, som vi arbeider med hele tiden – blant annet gjennom å ansette en miks av folk med bakgrunn fra skole og utdanning, fra disiplinfag og helt andre hold.
Det er mye som kan gjøres med overgangen til arbeidslivet og læreryrket. Hvordan ivaretas nyutdannede lærere i sin første jobb, og hvordan kan vi sørge for at de ikke blir en del av den begredelige statistikken over lærerutdannede som finner på noe annet enn å være lærere? Vi har troen på at det finnes spennende muligheter i noe slikt som en turnusordning etter endt utdanning – slik nyutdannede medisinere får.
Lærernes årlige klagesang
I Norge er skolen og lærerutdanningen svært politisert. Det betyr at utdanningspolitikere legger seg borti det meste – på godt og vondt. Det kan være godt når de bestemmer seg for å satse kraftig på lærerutdanningen, med tilhørende økonomiske midler. Men det kan også være vondt når viktige lærerutdanningsfaglige spørsmål blir gjenstand for skiftende utdanningspolitiske vinder. Det er noe vi må forholde oss til, og ofte innebærer det å akseptere at det ikke er så mye å gjøre – utover å kjempe en mer langsiktig, politisk kamp.
Mye kan vi likevel gjøre hos oss. Vi vil hele tiden jobbe med kvalitetsutvikling av studiene, inkludert praksis. Det er ikke gitt at lærerutdanningen (eller skolen?) skal være akkurat slik den er i dag. Vi tar gjerne imot innspill og påfunn som kan videreutvikle både lærerutdanningen og skolen.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.