Arve Hjelseth Førsteamanuensis i idrettssosiologi og publikumsforsker, NTNU

Det finnes ingen trylleformel som får folk tilbake på fotballkamp. Det som fungerer for andre arrangementer, kan virke stikk motsatt for å fotballfansen tilbake på kamp.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Ikke siden 2001 har Rosenborg hatt færre tilskuere enn i år, og klubben undres på hvorfor, meldte Adressa 14. september. Det planlegges en undersøkelse blant alle tidligere billettkjøpere, rundt 70 000 personer, for å kartlegge hvilke faktorer som virker inn på avgjørelsen om å dra på kamp.

Publikumstallene i norsk fotball har gått jevnt og trutt nedover i nesten 15 år. De siste par årene har det imidlertid vært visse tegn til økt engasjement i en del byer. Det kan tenkes at bunnen er nådd. Derfor er det trolig også skuffende at Rosenborg foreløpig ikke er blant klubbene som har nytt godt av denne mulige trenden.

Siden jeg forsker blant annet på publikumsadferd og publikumskultur, er det fristende å bidra med noen tips når det potensielle publikummets motiver for å gå på kamp skal undersøkes. Det er jo grunn til å tro – eventuelt frykte – at når resultatene tolkes, blir de i sin tur utgangspunktet for strategiske veivalg med hensyn til både prising og profil på selve arrangementet. Jeg vil derfor skissere fem påminnelser til hjelp i arbeidet.

For det første: Fotballpublikum er forskjellig fra annet publikum. Dette betyr at det som kan fungere for å få folk til å komme i andre sammenhenger – på håndballkamper, konserter eller teater – ikke nødvendigvis fungerer like godt i fotball. Tvert imot kan det virke mot sin hensikt.

Den vanligste måten å innta publikumsrollen på generelt, er å være tilskuer: Man kjøper billett til en forestilling eller et idrettsarrangement, og gjennom dette får man retten til å overvære det som skjer på arenaen eller scenen. Arrangøren må da tilrettelegge arrangementet slik at tilskueren underholdes. For mange fotballtilskuere gjelder dette bare delvis: Fotballpublikummet er like mye deltakere som tilskuere. Gjennom måten de overværer kampen på, skaper de en atmosfære som de samtidig tar del i.

En implikasjon av dette er at publikum må gis rom og mulighet til å uttrykke seg på sine premisser. Vær tilbakeholdne med å forsøke å regissere showet i for stor grad. Fotballpublikummet vil helst ha regien selv.

For det andre: Publikum kommer for å se fotball. Knapt noen drar på kamp for å få med seg pauseunderholdningen. Likevel har tanken om å supplere fotballen med andre typer underholdning ofte vært et sentralt grep. De eldre vil kanskje huske Rosenborg-kampene på Lerkendal i årene rundt 2000, altså i en tid hvor publikumstallene jevnt over var lavere enn i dag. Flere klubber hadde da nærmest som prinsipp at alt som foregikk før kampen og i pausen ikke skulle være fotballrelatert. Publikum fikk se blant annet ponniløp og et trøndersk mesterskap i kaldkauking, for å nevne noe.

Tanken bak dette var å tilby noe også til dem som ikke var så opptatt av fotball. Men de som ikke er interessert i fotball, har stort sett én ting til felles: De drar sjelden på fotballkamp. Også under kampen hadde mange klubber en rekke rare og forstyrrende påfunn. På Lerkendal ble det for eksempel fra tid til annen spilt en varsku her-fanfare før frispark.

På bakgrunn av en rapport forbundet bestilte i 2003, ble foten satt ned for mye av dette. Vil man se hunder hoppe gjennom brennende ringer, får man gå på sirkus, sa daværende fotballpresident Sondre Kåfjord. Selv om publikumsveksten i årene som fulgte hadde mange ulike årsaker, var dette en av de viktigste: Klubbene satte fotballen i fokus, og atmosfæren ble de fleste steder raskt mer intens og dramatisk. Klubber på jakt etter svar på tilskuerkrisen bør ikke gjenta feilene for 25 år siden.

For det tredje: Utnytt storskjermene bedre. Bruk dem til samtaler med både assistenttrenere og andre nøkkelfigurer hos hjemmelaget, både før kampen og gjerne i pausen. Og still interessante spørsmål, husk det er folk med peiling på fotball som er til stede! Skjermene egner seg for langt mer enn å profilere sponsorene.

For det fjerde: Som Rosenborgs publikumsansvarlige er inne på, er nettverkene viktige når folk beslutter å gå på kamp. De fleste drar sammen med venner, familie, bekjente eller skolekamerater. Det er gjennom slike nettverk fotballinteressen sprer seg. I den grad det er mulig, kan man forsøke å markedsføre slike nettverksbilletter tydeligere, for eksempel slik at to som ofte drar på kamp sammen, kan få med seg en tredje og fjerde til halv pris. Økonomiske overveielser spiller en rolle for mange, og betydningen av dette kommer ikke til å bli mindre, i hvert fall ikke i de gruppene som det på sikt er viktig å rekruttere.

For det femte: Ettersom de fleste som nevnt er der sammen med venner og bekjente, vil de gjerne prate sammen, ikke minst før kampen og i pausen. Demp lydnivået på musikken slik at de faktisk får mulighet til dette. En fotballkamp er ikke en rocke- eller popkonsert. Musikken skal fungere som bakgrunn og ledsage folks samtaler. De fleste ignorerer musikken og bør tillates å gjøre det. Og ikke minst; unngå at musikken overdøver Kjernen, når de drar i gang sine kampforberedelser.

Det finnes selvsagt ingen trylleformel som får folk tilbake på kamp. Sportslige prestasjoner, profiler, konkurransen fra TV-fotball og værforhold er faktorer det er vanskelig å ha kontroll på. Men det er viktig å understreke at ting som har vist seg å fungere godt i andre publikumssammenhenger, kan ha stikk motsatt effekt i fotball.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe