Monika Sørsæther Helsesykepleier

Spriket mellom det vi helsesykepleiere skal gjøre og det vi i realiteten får gjort, blir større og større.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Vi helsesykepleiere opplever at stadig flere elever oppsøker oss. Samtidig har det vært en betydelig økning i antall lovpålagte oppgaver de siste årene. Spriket mellom det vi skal gjøre og det vi i realiteten får gjort, blir større og større. Barn og unge får ikke det de har krav på og trenger. Effekten av arbeidet vårt uteblir. Vi som jobber som helsesykepleiere i i skolehelsetjenesten må jobbe raskt og effektivt. Har jeg tid, kan jeg få en god prat med elevene. De blir lyttet til, får litt trøst og råd om de vil ha det. Alle er hjertelig velkomne, men tiden må fordeles strengt. Én helsesykepleier på rundt 700 elever på min skole, blir 0,14 prosent per elev.

Helsesykepleier Monika Sørsæther. Foto: Privat

Det sier noe om ungdoms tillit til oss, når de slenger innom kontoret og betror oss det de tenker på. Så stikker de kanskje av og til innom for å slippe unna norsk eller matte. Likevel skjer det ofte mye i disse treffene. Kanskje hadde de ikke planlagt å fortelle hva de sliter med, men gjør det likevel. Det er en grunn til at de oppsøker akkurat oss. De stoler på oss.

Ikke alle elever trenger, eller ønsker, ekstra oppfølging, men alle har krav på et tilbud. Alle mine 250 åttendeklassinger skal få tilbud om samtale. Ønsker eller trenger elevene oppfølging og ny samtale i etterkant, skal de få tilbud om å komme tilbake. Det skal skrives ned i barnas journaler hva vi har snakket om. Fingrene flyr fort over tastaturet, men det tar den tiden det tar. Det er ikke en oppgave som kan velges vekk, da den er lovpålagt. I tillegg må man ofte ringe hjem til foresatte. Av og til delta i samarbeidsmøter. Snakke barnas sak overfor ledere og politikere.

Niende og tiende trinn skal også ha et tilbud. I grunnskolen skal vi vaksinere alle barn. Det gjaldt rundt 65 000 tiendeklassinger i Norge i fjor ifølge SSB. I tillegg er det et økende antall flyktningbarn. De har ofte en traumatisk bakgrunn. Det krever ekstra ressurser. Nylig fikk vi rett til å skrive resepter på (gratis) hormonell prevensjon også til ungdom under 16. Lista over oppgaver er mye lengre. Vi sier også nei til oppgaver. Vi medisinerer ikke, og skal ikke drive behandling. Men vi skal være oppmerksomme på om det kan ligge alvorligere ting bak skader. For eksempel mishandling, selvskading og selvmordstanker.

Hovedoppgaven er likevel å fremme god psykisk og fysisk helse. Vi skal bidra til at barn og unge får kunnskap om hvordan de kan mestre eget liv, oppturer og nedturer. I tillegg skal vi bidra til å forebygge sykdom og skade, slik at den helst ikke oppstår. Her må man ta noen valg. Hva er man nødt til å gjøre, hva kan/skal man droppe eller utsette.

Utdaterte og ubrukelige normtall brukes for å si hvor mange helsesykepleiere som er anbefalt for å ivareta et visst antall elever. Per dags dato er det én helsesykepleier på 550 elever i ungdomsskolen. Disse normtallene gjelder fra 2010. De står ikke i forhold til det økte antallet oppgaver og elevbesøk vi helsesykepleiere har fått. Ifølge en Sintef-rapport fra 2020 er det cirka 3600 helsesykepleiere i 100 prosent stilling i Norge. Det er behov for 2000 flere. Det er beregnet ut fra de gamle normtallene. Behovet er i realiteten mye høyere. Det er et enormt gap mellom det myndighetene pålegger oss i lovverket, og antall personer til å utføre oppgavene. Det blir som å legge et steintungt tak på et hus med vegger som ikke er dimensjonert for taket. Oppgavene er taket, vi helsesykepleierne er veggene. Vi vil gjerne holde huset oppreist. Huset som skal stå der for alle skolebarn i Norge. Der helsesykepleiere legger ned en enorm innsats hver dag for at barn og unge skal ha det bra.

Det er en god egenskap å oppsøke hjelp når livet butter i imot. Da må vi være tilgjengelige. Vi må henge rundt i korridorene, klasserommene, være på «huset». Undervise og bruke spisskompetansen vår som ingen andre enn oss helsesykepleiere har: Kunnskap om barn og unges normale utvikling og hvordan de kan ta godt vare på helsa si. Kommunene bestemmer i stor grad selv hvordan de bruker tildelte midler.

Det gir store ulikheter i helsesykepleierbemanning fra kommune til kommune. Barn i alle kommuner har likevel krav på det samme tilbudet. Blir det drøyt å kalle det diskriminering? Jeg vil si det er en begrensning i barns rettigheter (Definisjon diskriminering, Amnesty). Helsa til barn i Trondheim er like mye verdt som helsa til barn på Jessheim.

Skal vi droppe noen oppgaver og skrive avvik? Ikke gi det tilbudet vi skal, varsle om at det ikke er gitt. Deretter håpe på at kommunens politikere prioriterer å ansette flere av oss? Det er kanskje en del av løsningen. Men ikke hele. Noen skoler har ikke helsesykepleier der stikker en helsesykepleier bokstavelig talt innom kun for å vaksinere.

Våg å sats på helsesykepleiere! Øke antall studieplasser. Ansett minimum to helsesykepleiere per skole. Et hårete mål? Jeg tror effekten blir puslete og ikke målbar dersom man ikke våger å satse på oss. Skal det bli noe sus over det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet, må det satses stort. Vårt arbeid kan spare barn og unge for bekymringer, stress og legebesøk. Kommunene kan redusere utgifter til behandling av sykdom. Det er stor sykepleiemangel og det vil bli færre ansatte per pasient i behandlingsinstitusjonene. Vi kan bidra til at færre blir pasienter i framtiden.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!