Jerusalem skulle være en by under internasjonalt kontroll. En by med tre religioner og for to folk. Slik ble det ikke.
Jeg ser henne for meg, jenta ved brønnen i den lille landsbyen Battir, seks kilometer vest for Betlehem. Hva skal du bli spør vi ? Lærer sier hun, jeg liker engelsk. Jeg tenker noen ganger på hvordan hun har det nå. Battir er på Unescos verdensarvliste, berømt for sine steinterrasser og eldgamle vanningsanlegg. Før andre verdenskrig stanset toget i den lille landsbyen. Folk gikk av og handla frisk frukt og grønnsaker. Ikke langt unna ligger Jerusalem. I følge FNs delingsplan skulle Jerusalem være en by under internasjonalt kontroll. En by med tre religioner og for to folk.
Slik ble det ikke, og i dag markerer vi «Al-Nakba» i Trondheim. Nakba er ordet som er brukt om katastrofen som rammet palestinerne i 1948, og som dessverre fortsatt pågår. Millioner av palestinere lever som statsløse flyktninger i nabolandene og i byene på Vestbredden. Vestbredden er okkupert av Israel, og befolkningen lever under en brutal militær okkupasjon Øst-Jerusalem og Golan er annektert og Gaza stripen er beleira.
Konfliktfylt og splittet Israel fyller 75 år
Trondheim bystyre vedtok den 2. mars at det palestinske flagget skulle heises foran rådhuset den 15. mai 2023, med begrunnelse at Trondheim kommune tidligere har vist sin solidaritet med det palestinske folket ved flere anledninger og har en palestinsk vennskapsby, Ramallah. Kommunen ønsker med dette å gi beskjed til verden om at Trondheim kommune tar avstand fra okkupasjon og undertrykkelse.
Den 24. april kan vi lese i Adresseavisen om Israel, jubilanten som feirer 75 år. Det har vært år med krig og konflikt. Ikke bare i forhold til det palestinske folk. I våre dager er det også indre strider og konflikt, som preger situasjonen i Israel.
Norge har siden før Oslo-avtalen ønska å være en aktør i området. Men er det ikke snart på tide å se på de avtalene som vi er en del av? Dette sier også utenriksminister Anniken Huitfeldt i sin utenrikspolitiske redegjørelse i mars 2023, i det hun tar til orde for at det er behov for en kritisk vurdering av Norges engasjement i konflikten. Hun sier: Norske myndigheter ønsker å være prinsippfaste i fordømmelse av okkupasjon og beskyttelse av territoriell integritet – i alle tilfeller av folkerettsstridig okkupasjon.
Huitfeldt sier sjøl at vi har ikke vært lengre fra en tostatsløsning enn siden før Oslo-prosessen for over 30 år siden. Formålet med Norges engasjement da var å legge grunnlaget for en tostatsløsning. Vi mener fortsatt at dette er den eneste måten å sikre fred og sikkerhet for både israelere og palestinere.
Demokratiet trues innenfra i Israel
Hun sier videre om tostatsløsningen: Jeg har ikke sett noen uttalelser hvor den sittende regjeringen i Israel gir uttrykk for en slik ambisjon. Da må vi se på deres handlinger. Og med stadig nye bosettinger tar Israel skritt i retning av en enstatsrealitet. Det er mange grunner til denne utviklingen, men Israels bosettingsaktivitet på okkupert land i Palestina er en av de viktigste driverne. Se til Trondheim, Anniken, og det engasjementet som finnes blant folk og våre politikere for det palestinske folk, og for å holde fram internasjonale lover og folkerett.
Ja, det er på tide å se på de avtaler som vi er en del av. For de siste årene har vi vært vitne til store endringer i Palestina og Israel. Vinteren 2023 tiltrådte den mest høyrenasjonalistiske regjeringen i Israel noensinne – en regjering som var nær ved å bringe landet til randen av sammenbrudd med antidemokratiske reformer og en intensivering av den pågående kolonialisering av Vestbredden. I Palestina har befolkningens tillitt til de palestinske selvstyremyndighetene nådd et nytt bunnivå etter år uten demokratiske valg. 2022 var det dødeligste året på Vestbredden siden 2005, og i 2023 er vi vitne til en minst like dyster statistikk.
Bruk 75-årsmarkeringen for Nakba, katastrofen, til å revurdere og tenke nytt om Norges engasjement, i et arbeid for en rettferdig fred i Israel og Palestina Vil du være med meg til Battir?
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.