På den røde mursteinsbygningen rett ovenfor Studentersamfundet står det med store bokstaver «Takk for at du går». Jeg leser denne teksten stort sett hver dag mens jeg står og venter på grønt lys og et kort vindu til å nesten småløpe over Elgesetergata. Jeg har fått mer enn nok tid til å lese denne teksten, nok til å innse at ja, man fortjener virkelig en takk for at man gidder å bruke beina i den byen her.
Trondheim er en by designet for biler, ikke for mennesker. Munkegata, der den går fra Olavstorget og opp til ikoniske Nidarosdomen, det som burde vært Trondheims overlegne svar på Karl Johan, er i dag en parkeringsplass. Et grått sår der ingen er og ingen ønsker å være, og som gjør skam på landemerkene den knytter sammen. Over Gamle Bybro henger eksosrøyken tjukt fra gjennomkjøringstrafikken som durer i vei langs den unike trehusbebyggelsen i Kjøpmannsgata. Prinsens gate og Olav Tryggvasons gate er tilnærmet motorveier som skjærer tvers igjennom Trondheim sentrum. En mur som deler Midtbyen i to.
Et lite innspill i kollektivdebatten
Takk, sier Trondheim kommune til meg når jeg er ute og går. Formodentlig takkes jeg fordi jeg verken sliter ut veiene, kjører på syklister eller gir astmatikere pustebesvær. Jeg føler meg likevel ikke særlig satt pris på. I Trondheim by er fortauene smale, bilveiene brede, lyskryssene mange, og lysene røde til etter at jeg har trykket på en knapp, og tålmodig ventet til bilene har fått kjøre forbi. Det er lett å se hvem som er prioritert i bybildet.
Den triveligste bydelen i Trondheim er for meg uten tvil Bakklandet. Jeg er nok ikke alene om dette synspunktet for stort sett hver gang jeg er der er det folksomt både i gatene og på serveringsstedene. Til forskjell fra andre bydeler er det ikke fire felts bilveier, storstilt parkering og gjennomkjøringstrafikk på Bakklandet.
Det røde mursteins-bygget derimot, det med den fine logoen til Miljøpakken og den store skriften som takker meg mens jeg står og venter på grønn mann om morgenene, det står tomt og forlatt. Det er tilsynelatende ingen som verken vil bo eller ha butikk her, til tross for at det ligger et steinkast fra Samfundet, med utsikt til Nidarosdomen og midt imellom Gløshaugen og St. Olavs. Mon tro det er fordi det ligger langs en vei hvis eneste formål er å få flest mulig biler, så fort som mulig forbi. Det er ikke sånn man lager et sted der mennesker har lyst til å være.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Fire grunner til at dyr parkering er problematisk
Toll på matvarer er slett ikke tull