Den svenske regjeringen fremmet sist søndag et forslag om en samtykkelov som forbyr sex med personer som ikke tydelig sier ja i ord eller handling.
Også i Norge mener flere politikere at en slik skjerpelse kan virke forebyggende og holdningsskapende. Hensikten er god, men å endre loven er et dårlig virkemiddel.
Tilhengerne av en slik samtykkelov mener den innebærer en viktig endring i voldtektslovgivningen. Den gjør det vanskeligere for en tiltalt i en overgrepssak å skylde på at «jeg trodde at hun eller han ville».
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Dyrene skal ikke lide for å gi oss billig ribbe til jul
I Norge er de politiske partiene delt i synet på en innføring av en lignende lovgivning. Ap og SV er for en lovendring, mens Høyre, Frp og Sp er imot. KrF er for en utredning av spørsmålet. Partiene som ikke ønsker en slik lovendring, peker på at dagens straffelovgivning stort sett fungerer godt. I dag kan du få fengsel inntil 10 år hvis du bruker vold eller trusler for å få sex, utnytter noen som er bevisstløs eller som av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen.
Norge har også en uaktsomhetsparagraf som sier at dersom en gjerningsperson burde ha skjønt at den andre personen ikke samtykket, så kan han eller hun dømmes. Dagens lov ansvarliggjør slikt sett gjerningspersonen.
Et slik skjerpelse vil heller ikke fjerne all tvil. Et samtykke på ett tidspunkt i akten, trenger ikke å bety at vedkommende samtykket til noe som skjedde på et senere tidspunkt. Ikke minst kan en lovendring føre til at det legges mer vekt på fornærmedes forklaring i en straffesak.
LES OGSÅ LEDEREN: Vi har gjeld opp til pipa
Fornærmede får mer ansvar når vedkommende må bevise at hun eller han ikke samtykket i ord eller handling. Siden det sjelden finnes vitner i slike saker, vil det fortsatt stå ord mot ord i en rettssak.
Det er usikkert at den foreslåtte endringen vil føre til at flere blir dømt. Hvis det i tillegg er risiko for at ansvaret skyves mer over på offeret, er det gode grunner til å være skeptisk.