Jens Stoltenberg forlater i dag et parti som lever godt med seg selv. Og det er kanskje problemet.
Jubelen vil stå i taket. Jens Stoltenberg skal takkes av og Jonas Gahr Støre skal klappes inn. Arbeiderpartiet har i dag ekstraordinært landsmøte, det tredje på snart hundre år. Eneste hensikt er å velge Støre til ny leder. De to foregående var EF- og EU-strid. Nå er det bare harmoni. Støre arver et parti som gjør det bra på meningsmålingene, men som sliter med tilværelsen i opposisjon, er uten politiske venner og politikk for en ny tid.
Dagens landsmøte er ekstraordinært på mange måter.
Stemningen var god da Stoltenberg i går spanderte jordbær og vaniljeis. Han takket også oss pressefolk for godt samarbeid, selv om han har mislikt mangt og mye vi har skrevet og sakt. Slik er det. Makten må tåle motstand og maktutøvelsen må etterprøves. Sant å si er det nesten som vi tror at Jens Stoltenberg liker symbiosen politikk og presse representerer. I hvert fall har han etter hvert blitt flink til å småsnakke, tulle litt og senke skuldrene. Jordbærene var gode og isen super.
1400 har fått plass i landsmøtesalen i dag, et landsmøte som ikke skal vedta noe som helst annet enn en ny leder som alle delegatene vil ha. Det er helt utrolig. Aldri før har en Ap-leder blitt valgt uten strid. Men slik er det blitt. Dermed er det kanskje også på sin plass å lage et stort show. For Arbeiderpartiet er minst like opptatt av å få takket av Stoltenberg som å hylle Støre.
Det er det god grunn til. Stoltenberg står i en særklasse blant Ap-lederne. Han er blitt fremstilt i bøker og aviser som for mye hverdagspolitiker, mer pengeteller enn visjonær, og stemplet som beslutningssvak og konfliktsky.
Når Stoltenberg nå ender i glass og ramme på veggen i Ap-hovedkvarteret, vil han med tiden bli en av de største partilederne og statsministerne. Rett og slett fordi han fikk til det umulige; danne en regjeringskoalisjon med SV og Senterpartiet. Det var utenkelig før Jens. Den hadde flertall fra starten i 2005 og ble gjenvalgt i 2009. Det er helt unikt i Ap-historien.
Jens Stoltenberg er den fremste koalisjonsbyggeren Arbeiderpartiet har hatt. Partiet har hatt mange pragmatikere og kompromissmakere, men maken finnes neppe. Stoltenberg har flyttet grensene. Men han vil ikke snakk om sitt ettermæle.
Kompromisser gir ingen seierherre. Pragmatisme gir ingen idealisme. Jens Stoltenberg ville i går ikke svare på spørsmål om sitt ettermæle.
Trygve Brattelis svar på om han kunne bli positivet omtalt i ettertid, var slik: Ja, i den grad det kan skade mine etterfølgere.
Vi koser oss med jordbær og is, og i dag starter Jonas Gahr Støre.