Dersom det går under redaksjonens radar at Donald Trump er en fascistisk trussel – slik Hitler var det i 30-årene – vil historien neppe frikjenne oss.

Foto: KARL GUNDERSEN (ILLUSTRASJON)

Fryktsenteret i hjernen sitter ved tinningen. Området kalles amygdala. Enkelte mennesker mangler amygdala, og forskerne har latt seg fascinere. De blir ikke redde! For oss andre er det annerledes. I min nyhetsstrøm på Facebook har det de siste ukene dukket opp en rekke bilder av Donald Trump. På noen av disse har han hakekorset klistret til panna. På andre står han side om side med Adolf Hitler. Budskapet er krystallklart, ikke til å ta feil av.

Jeg blir også redd. Hvem ønsker vel en ny Hitler til makta i USA? Denne frykten avføder en ny bekymring, relatert til mitt virke som journalist: Dersom det går under redaksjonens radar at Trump faktisk representerer en fascistisk trussel – slik Hitler gjorde det i 30-årene – vil historien neppe frikjenne oss. Kanskje er det tryggest å male med bred pensel. «Donald Trumps bestefar kom fra Kallstadt i Rheinland Westfalen. Trumps meninger har dessverre også slekt i Tyskland», skrev Sven Egil Omdal i sin spalte «Fripenn» forrige lørdag.

Teksten er en velformulert, intellektuell variant av bildene som de siste ukene har dukket opp på Facebook. «Frykten utløser autoritære holdninger», skriver Omdal om Trumps velgere. Men den lite tilslørte hitlingen av Trump setter også leserens hjerne i alarmberedskap: Vi må handle nå! Klare og tydelige budskap er gode å ha når verden er uoversiktlig, komplisert og forvirrende. Endelig noen som kan si det som det er, tenker jeg. Ikke så ulikt det Donald Trumps velgere tenker når de fremholder mannens evne til å «tell it like it is», til tross for at mye er usant.

Presidentkandidaten er tatt i 78 prosent faktafeil, men det er ikke et problem for ham. Når alt er nyanser av grått, grubling og tvil rundt hva som er riktig, kommer Trump med farge og malerkost: Slik er det, verdensbildet er ferdig. Det er ikke kontroversielt å si at Donald Trump er en populist. Han henvender seg direkte til «vanlige folk» – og spiller aktivt på det de måtte ha av håp og frykt. Populisme er imidlertid ikke forbeholdt høyresiden. Per Fugelli har populistiske kvaliteter, selv om han ikke er politiker. Sven Egil Omdal kjenner sitt middelklassepublikum godt, og vet hva som gir effekt.

Er Donald Trump fascist? Det beste svaret er antakelig det kjedeligste: Ja og nei. Det var et slikt svar amerikanske Slate Magazine fikk da de intervjuet statsviteren og historikeren Robert Paxton, som har studert og skrevet flere bøker om fascisme. Han mener at Trumps utnyttelse av fremmedfrykt og bruk av etniske stereotypier er hentet direkte fra fascistens lærebok. «Ekko av fascisme» hørte han også i Trumps lovnad om å «make America great again». Å gjenreise en nasjons storhet har alltid vært et sentralt poeng i fascistisk retorikk. Det litt pussige er at Trump har klart å overbevise velgerne om at USA faktisk er i oppløsning, påpeker Paxton. Han mener dagens USA ikke kan sammenlignes med Tyskland og Italia i mellomkrigsårene.

En annen sentral forskjell er at fascistene var opptatt av det kollektive. De ønsket et sterkt fellesskap for å motvirke en aggressiv individualisme, som de hevdet var årsaken til nasjonalstatens uføre. Trump er heller en aggressiv individualist. Jeg har også tenkt at Hitler og Mussolini hadde klare, tydelige prosjekter – i motsetning til Trump, hvor den planmessige politikken er vanskelig å få øye på. Men her snur Paxton på flisa: Hitler og Mussolini fulgte ikke sine programformuleringer til punkt og prikke. De var begge inkonsekvente, men mest av alt opportunistiske – et karaktertrekk som fint beskriver Donald Trump.

Trump føler seg frem, og finner ofte det han leter etter hos velgerne: Et punkt hvor det virkelig kjennes, og der reaksjonen blir en uunngåelig konsekvens. Tidligere denne uka kom flere rapporter om vold på Trumps valgmøter. Verbalt aggressive motdemonstranter ble møtt med slag. Videoene er ubehagelige. Dersom et menneske blir eksponert for noe det frykter, tar det bare et tidels sekund før fryktreaksjonen setter inn. Man forbereder seg på en plutselig anstrengelse, som angrep eller flukt, skriver Store norske leksikon. Av og til er resultatet lammelse.

Hvordan skal vi holde hodet kaldt i møte med Donald Trump?