Arbeiderpartiet i Trondheim nekter å ta innover seg kritikken om manglende åpenhet og samarbeidsproblemer. Det hadde sett bedre ut om de tok debatten på alvor.

I et sommerstille rådhus har varaordfører Hilde Opoku (MDG) og opposisjonsleder Ingrid Skjøtskift (H) gjort sitt for å skape politisk røre. I en kronikk i Adresseavisen forrige uke skrev de om behovet for utlufting i et innestengt rådhus. «Sikrer vi innsyn i og åpenhet om den daglige maktutøvelsen? Har vi sett en utvikling der viktige diskusjoner og beslutninger er flyttet bak lukket dør på ordførerens kontor?» skriver de to.

Kritikken handler om hvordan Ap bruker sin solide posisjon i det brede politiske samarbeidet med de andre partiene som utgjør flertallet i trondheimspolitikken. Men også om ordfører Rita Otterviks arbeidsmetoder og forholdet mellom ordføreren og administrasjonen når saker utredes og legges frem til politisk behandling.

Alliansen mellom varaordfører Hilde Opoku og Høyres Ingrid Skjøtskift er overraskende. At Rita Otterviks nærmeste allierte går i ledtog med opposisjonen for åpent å kritisere Aps maktutøvelse i Trondheim, er svært uvanlig. Høyre har mye å vinne på å svekke Ap og Ottervik. Ved de tre siste kommunevalgene har Høyre forsøkt å overbevise velgerne om at byen trenger en ny politisk kurs. Det har velgerne sagt klart nei til. Nå er det Aps utøvelse av makt og ordførerens lederstil som skal skape håp om at velgerne snur ved kommunevalget om vel to år. Når Høyre får med varaordføreren på en slik kritikk, så rammer det hardere enn om Høyre sto alene bak kritikken.

Men utspillet fra Skjøtskift og Opoku kan ikke avfeies som rent taktikkeri. De som følger trondheimspolitikken tett kan ikke ha unngått å ha hørt og sett misnøyen innad i sentrum venstrealliansen rundt Aps måte å utøve politisk makt på. Eller misnøyen med mangel på offentlig diskusjon og overkjøring av småpartier i viktige saker som jordvern og byutvikling. Utspillet fra Opoku og Skjøtskift tar opp viktige utfordringer med et rådhus der Ap stort sett kan bruke makta si til å få det som de vil, og der en rekke av småpartiene i samarbeidet har vært for feige til å ta opp konfliktene. Internt på rådhuset hviskes det i korridorene om en frykt for å legge seg ut med Aps toppfolk, fordi det kan få konsekvenser for videre karriere, innflytelse og penger på budsjettet til hjertesaker.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Ikke gjør som byråkraten din sier

Velgerne i Trondheim har gitt Ap stor politisk makt gjennom valg. Ap og Rita Ottervik har lagt vekt på å skape en bredest mulig politisk allianse. Da dagens politiske flertall ble satt sammen etter valget i 2015, fikk småpartiene politiske lovnader og posisjoner som sikret dem en plass ved bordet. Samarbeidet med Ap sikret dem heltidsjobber i rådhuset og innflytelse utover det valgoppslutningen skulle tilsi.

Nå er det merkelig taust fra en rekke av de andre småpartiene rundt utspillet fra Opoku og Skjøtskift. Det burde vært flere som er opptatt av åpenhet, demokratiske prosesser og hvordan et stort flertall utøver sin makt. Arbeiderpartiet hadde stått seg på å vise mer raushet når kritikken reises. Et parti med så stor oppslutning og makt, bør ha politisk selvtillit nok til å ta debatten. Også ordfører Rita Ottervik må finne seg i diskusjon om hvordan hun utfører sitt verv, og hvordan hennes rolle i samarbeid med administrasjonen praktiseres.

Kommunalråd Sissel Trønsdal (Ap) svarte på kritikken fra Skjøtskift og Opoku, og kalte utspillet merkelig. I stedet for å diskutere hvordan den politiske makten i Trondheim utøves, valgte Trønsdal å vise til at bystyret har satt ned en referansegruppe som skal se på den politiske organiseringen når Trondheim og Klæbu går sammen til en kommune fra 2020. Det er en underlig reaksjon på en alvorlig kritikk. En gruppe som skal se på antall bystyremedlemmer, hovedutvalgsstruktur og organisasjonskart, er neppe egnet for å vurdere om den politiske makten lukker seg inne bak stengte dører og hvordan ordføreren utøver sin rolle.

Neste uke fremmer Opoku og Skjøtskift et forslag i formannskapet om å evaluere den politiske prosessen i Trondheim for å legge forholdene bedre til rette for politisk debatt, åpenhet og deltakelse i prosessen. Det naturlig å foreta en slik evaluering foran neste kommunevalg. Ikke siden reglene for den politiske prosessen ble endret i 2011 er dette gjennomført. Gode venner må tåle å snakke om de vanskelige sakene, også i politikken.