Det må bli mer debatt om tiltakene i Miljøpakken.
Åpenhet er en sentral verdi i et demokrati. Derfor er det verdt å lytte til Yngve Brox (H) og Ragna Vorkinnslien (Rødt) når de kritiserer den politiske prosessen rundt Miljøpakken. Tiltakene, investeringene og føringene i Miljøpakken får konsekvenser for en lang rekke områder i Trondheim. Dessverre er det politiske arbeidet blant «miljøkameratene», som omfatter nesten samtlige partier i bystyret, preget av lukkede, referatfrie møter. Heller ikke møtetidspunkt er offentlig.
«Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn», sa Otto von Bismarck. Vi har ingenting å utsette på norsk pølseproduksjon. I politikken er det ofte regelen heller enn unntaket at store politiske beslutninger i realiteten fattes på kammerset. Slik er politikkens vesen. De ulike partienes ønsker, mål og kjepphester legges i forhandlingspotten. Til slutt resulterer det hele i forslag der resultatet etter votering allerede er gitt.
Det demokratiske problemet oppstår når sakene ikke er kjent for offentligheten god tid i forveien, eller når koalisjonene er svært brede. Begge deler synes å være tilfellet for Miljøpakken. I den viktige saken om forlengelse av perioden for de omstridte bomstasjonene, la gruppelederne frem sitt omforente forslag bare timer før bystyremøtet. Der ble det banket igjennom.
Inntil nylig har bare Frp og Pensjonsistpartiet holdt seg på utsiden av miljøkameratenes samarbeid. Nå har også Rødt trådt ut, fordi partiet er uenig i kommunens satsing på superbuss. Det betyr at de såkalte miljøkameratene per i dag består av Ap, SV, Sp, Venstre, MDG, KrF og Høyre. Sammen har disse partiene et meget solid flertall i bystyret. Ordfører Rita Ottervik (Ap) har rett når hun sier at det er nødvendig med en bred politisk forankring av tiltakene i Miljøpakken, fordi disse skal stå seg i flere år.
Men kritikerne har også rett når de sier at sakene i Miljøpakken må være gjenstand for mer offentlig debatt. Yngve Brox ønsker at partiene gjør sine drøftinger i forkant av komitémøter, slik at de folkevalgte kan føre en skikkelig debatt der. Han foreslår også at sakene bør sendes ut til de folkevalgte på et tidligere tidspunkt. Slik vil ordskiftet rundt Miljøpakken begynne å ligne debattene om trondheimsbudsjettet.
Også for kommunens innbyggere, som blir berørt av tiltakene, vil mer åpenhet føre mye godt med seg: De kan på en enklere måte holde seg orientert, samtidig som følelsen av reell medbestemmelse i lokaldemokratiet blir styrket.