Trumps seier avdekker et annet USA.
Donald Trump er USAs neste president. Det ble altså ingen kvinne, noe som ville vært historisk. Men likevel ble det historisk.
Historisk fordi en tilsynelatende uskikket - og ifølge nesten alle analytikere usannsynlig - kandidat tok innersvingen på sin konkurrent. Han ble heiet frem og løftet til topps. Hvordan kunne det skje? Trump vant de viktigste vippestatene Florida, Nord-Carolina, Ohio og Pennsylvania. Han vant på sitt løfte om umiddelbar forandring. Slik Barack Obama gjorde det for bare få år siden.
LES OGSÅ NATTENS KOMMENTAR: God natt, Amerika
«The forgotten men and women of our country will be forgotten no longer», sa Trump i sin seierstale. Det må allerede karakteriseres som en klassisk uttalelse. Den oppsummerer Trumps valgkampanje og de følelsene i befolkningen han bevisst har spilt på. Under alle bisarre personkarakteristikker, merkelige ideer og manglende politiske kunnskaper, har dette alltid ligget der som et fundament:
De folkevalgte politikerne i Washington representerer ikke folket. De er i stedet en del av en politisk og økonomisk elite som har ført den jevne amerikaner bak lyset. Under Obama, som i stor grad har vært bundet på hender og føtter av det republikanske flertallet i Kongressen, har den store forandringen uteblitt. Det er fordi demokratiet ikke har tillatt ham å gjennomføre den.
Om ikke fascistisk, er i hvert fall ideen om at demokrati er udemokratisk en populistisk tanke - som i dette tilfellet har hjulpet Trump med å vinne et demokratisk valg. Kanskje er det spesielt den hvite, amerikanske arbeiderklassen som har støttet ham. Slik lyder flere av analysene etter det som betegnes som et politisk sjokk. Økonomen Paul Krugman, som jevnlig skriver for Clinton-vennlige The New York Times, publiserte i natt norsk tid et innlegg under tittelen «Vårt ukjente land»:
«Vi trodde at det store flertallet av amerikanere verdsatte demokratiske normer og rettsstaten. Vi tok feil. Det viser seg å være et stort antall mennesker - hvite, som lever i rurale områder - som ikke deler vår idé om Amerika». For disse handler USA om blod og jord, skriver Krugman, og fortsetter: Dette er mennesker som bryr seg mest om tradisjonelt patriarki og rasemessig hierarki.
LES KOMMENTAREN: Fattige, hvite og dumme
Det er ikke sikkert at denne analysen stemmer. Den liberale intelligentsiaen har så langt ikke truffet spesielt godt i sine betraktninger rundt fenomenet Trump. Velrenommerte tallknusere som Nate Silver har bommet totalt. I stedet er det andre amerikanere, som tradisjonelt blir avfeid som lettvektere, som har fått rett. Det er et pussig skue.
Trump-tilhengeren Bill Mitchell er en slik figur. Fra sin stadig voksende Twitter-konto har han gjennom hele valgkampen langet ut mot alle meningsmålinger som har gått i favør av Clinton. Meningsmålinger er ikke vitenskap, har han hevdet, men politisk propaganda. Det siste er en konspirasjon. De fleste har ledd, mens ekspertene har påpekt at han ikke skjønner seg på meningsmålinger.
LES KOMMENTAREN FRA FORRIGE UKE: Kvinne i førersetet
Men heller ikke de kan ha skjønt stort. Folkemeningen har ikke gått i favør av Clinton. Ytterst få, bortsett fra Trump selv, staben hans og de ivrigste tilhengerne, kan ha forstått hvilket momentum mangemilliardæren har skapt rundt sitt eget kandidatur. Twitter-krigeren Bill Mitchell er kanskje av typen som raskt ville gått i glemmeboken om Hillary Clinton hadde kommet til makten.
Men vinneren heter altså Donald Trump. Og et helt annet USA har kommet til syne - der karakterer som Mitchell har fått et løfte om ikke å bli «forgotten» under den nye presidentens styre.