Trondheim kommune må bruke sitt eierskap til å få Trønderenergi ut av Fosen Vind.

Denne uka har vi sett med forferdelse på dokumentasjonen av rasering av livsgrunnlag og naturmiljø for urfolk på Borneo, og kampanjen for å kutte bruk av palmeolje er en av miljø- og urfolksbevegelsens største seire.

I vinter har det norske folk engasjert seg så sterkt i urfolksrettigheter og miljøspørsmål mot utbygging av oljerørledningen i Dakota i USA at norske selskaper trekker seg ut av prosjektet. Målet er å få oljefondet til å gjøre det samme.

Samtidig foregår en tilsvarende kamp her hjemme, utenfor medias søkelys. Utbygging av Storheia vindkraftverk i Trøndelag kan medføre så store konsekvenser for reindrivere i Fosen reinbeitedistrikt, at de kan bli nødt til å legge ned drifta. Området er også et unikt uberørt naturområde fra fjell til fjære.

Les også: Reindriftssamene kjemper videre

Les også: DNB trekker seg ut av Dakota Pipeline-prosjektet

Statsminister og ordfører, næringsliv og kirke har nettopp omfavnet Tråante, jubileumsuka som markerte 100 år siden den første samiske kongressen fant sted i Trondheim. Dette forplikter!

Sørsamer blir ofte omtalt som en minoritet i minoriteten, de er en liten gruppe som kjemper for å bevare sitt språk og sin kultur. Reindrifta er helt sentral i den samiske kulturen og sørsamer har drevet med reindrift i områdene mellom Saltfjellet og Engerdal siden 1500-tallet.

I Trøndelag er Fosen et av stedene det har vært reindrift i lange tider. Denne kulturen trues fra alle kanter. Inngrep som følge av veibygging, vannkraft, hyttebygging, jordbruk og vindkraft spiser av reindriftsområdene. Summen av alt har en farlig effekt på en viktig del av norsk kulturarv.

Når alt dette ses i sammenheng er det tydelig at det nå er på høy tid å endre fokus. I dette perspektivet utgjør ikke gevinstene av Europas største vindpark på Fosen mye i forhold til de alvorlige negative konsekvensene for kultur, næring og miljø. Derfor krever Reindriftsgruppa en konsekvensutredning av den samla effekten på kultur av alle inngrep etter 1900.

Les også: Barna kjenner på skam over fire senger på ett lite soverom

Norge har forpliktet seg til å beskytte samenes rett til å utøve sin kultur. Dette er nedfelt i Grunnlovens paragraf 110a, som pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske befolkningen skal kunne styrke og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Videre har Norge i ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolks rettigheter blant annet forpliktet seg til at urfolks rett til naturressurser i deres landområder skal sikres spesielt og at deres tradisjonelle virksomhet skal anerkjennes for å opprettholde kultur, selvberging og utvikling.«Når det er aktuelt, skal regjeringene sikre at slik virksomhet blir styrket og fremmet med deltakelse av disse folk.» (ILO nr. 169 Art. 23).

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter er også påfallende relevante i denne sammenheng, artikkel 27 fastsetter at minoriteter ikke skal nektes retten til å utøve sin kultur. Her legger samerettsutvalget til grunn at tiltak som betydelig innsnevrer klagerens muligheter til kulturutøvelse vil være i strid med art. 27, selv om tiltaket ikke innebærer en totalnektelse (OED, 2013). Art. 32 i FNs erklæring om menneskerettigheter sier at stater skal jobbe for å få urfolkgruppers frie og informerte samtykke før det eventuelt gis tillatelse til prosjekter som berører deres landområder eller territorier og andre ressurser. Urfolks rettigheter er altså forholdsvis grundig omtalt og beskyttet i folkeretten.

Les også debattinnlegget: Brøk og grammatikk er også pedagogikk

Fosen reinbeitedistrikt driftsgruppe sør har påklaget NVEs konsesjon om vindkraftutbygging på Storheia. Dette ble vurdert i OEDs vedtak, men ikke funnet alvorlig nok til å stanse konsesjonen. Nå går de videre og vil prøve saken i Sør-Trøndelag tingrett i juni. De mener OEDs vedtak er ugyldig opp imot folkeretten. De er forberedt på å føre saken helt til menneskerettighetsdomstolen hvis det blir nødvendig. Det sier noe om alvoret i saken.

Likevel har anleggsarbeidet begynt, uten tilstrekkelig medvirkning fra reindriftsutøverne. Det planlegges fem år kontinuerlig anleggsdrift uten opphold i perioder som er sårbare for reindrifta, slik reindriftsrapporten som konsesjonen bygger på anbefaler.

Pengemakta rår og de marginaliserte får svi. Dette er sjokkerende likt situasjoner vi hører om fra andre land, forskjellen er at i dette tilfellet er det ingen solidaritetsmarkeringer, eller opprop. Skremmende få engasjerer seg i protestgruppa på Facebook. Dette er som en Dakota Access Pipeline i vår egen bakgård, her er det ikke oljerørledninger, men vindmøller. Det rettferdiggjør fortsatt ikke at urfolk mister tilgang på landområder og at livsgrunnlag trues. At alle norske banker nå har trukket seg ut av DAPL-prosjektet er gledelig, nå venter vi bare på at Oljefondet skal følge etter, for dette vil ikke det norske folk ha noe av, dette er svineri vi ikke kan stå inne for.

Det samme bør gjelde utbygginga på Fosen. Vi mener at Trondheim kommune, som medeier i Trønderenergi, ikke kan vedkjenne seg å bidra til videre marginalisering av den sørsamiske befolkningen.

Vi har nylig feiret Tråante i byen vår, sjelden har vi sett så stort engasjement for det samiske. Trondheim viste seg fram som en samisk by – faktisk den største byen i sørsamisk område. Dette forplikter, vi har et ansvar som ikke er forenelig med å tråkke ned reindrifta i vår egen region. Derfor tar nå Miljøpartiet De Grønne initiativ i bystyret til aktivt å bruke vårt medeierskap i Trønderenergi.

Hør våre kommentatorer og gjest Marianne Meløy snakke om kunstens kår i Trondheim, ny meningsmåling og påskekrim.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter