Byvekstavtalen for Trondheimsområdet skal reforhandles. Bakgrunnen er statens avtalebrudd i eksisterende avtale, uten at de direkte vil innrømme dette. Det er viktig for Trøndelag og miljøet at de kommende reforhandlingene sikrer at tiltaket med to tog i timen på strekningen Melhus - Steinkjer blir gjennomført innen 2027.
To tog i timen på Trønderbanen først i 2027
Staten har selv satt denne nye fristen for oppstart. I tillegg må et forhandlingsresultat inneholde en kompensasjon for manglende satsing i perioden fra 2024 til 2027. Et viktig punkt i avtalen var også at man skulle bruke byggeperioden for ny E6 til å endre reisevaner på varig basis. Når togsatsingen er utsatt, mister vi en kjærkommen mulighet for å nå det målet.
Det geografiske området for miljøpakken ble utvidet i 2018 da kommunene Malvik, Melhus og Stjørdal ble tatt med i tillegg til Trondheim. Dette ble gjort for å få effekt av jernbanen. Gjennom forhandlingene oppnådde vi klare målsetninger om to tog i timen på Trønderbanen innen 2024. Dette skulle løfte togtilbudet helt til Steinkjer. Dermed fikk resultatet av forhandlingene også en tydelig regional gevinst. Tiltaket vil medføre en bedre og mer effektiv transport også utenfor byvekstområdet.
Nå blir det flere togavganger på trønderske spor
Etter hvert som tida går, ser vi også at kapasiteten på selve banen er i ferd med å bli en begrensende faktor for den utviklinga vi ser for oss på jernbane i Trøndelag. Det blir derfor et viktig element i forhandlingene å sørge for å øke kapasiteten på banen, og at dette arbeidet går fort nok. Å bygge jernbane handler om å se langt nok fram. Da må vi tørre å være visjonære nok. Nok togmateriell er også viktig for å sikre to tog i timen-prosjektet.
Skal vi klare å få full effekt og måloppnåelse ut av avtalen, må vi også øke trykket på arbeidet med å få med fylkesvegprosjekter inn i Miljøpakken. Det må være måloppnåelse og effektive reisestrømmer som styrer satsingene, framfor hvem som eier veien. Statlige, kommunale og fylkeskommunale veier må derfor likestilles i tiltakslista.
Knust drøm eller fortsatt en mulighet?
Medlemskommunene i Trondheimsregionens opprinnelige ønske fra forrige runde var å ha med seg alle kommunene inn som avtaleparter. I reforhandlingene blir det derfor viktig å se på reisemønster og pendlerstrømmer når nye skal inn. Den mest åpenbare her er Skaun. Ser vi i tillegg på blant annet ledig areal i regionen til både næring og bolig, bør en se både mot Orkanger og Støren i et framtidig samarbeid.
Arealdisponering ble et vesentlig element i den gjeldende avtalen. Avtaleteksten i Trondheimsområdet skiller seg fra de andre avtaleområdene ved at det ikke er satt eksakte måltall som virker begrensende for utviklingen i grendene. Det blir viktig at man i reforhandlingene klarer å holde på den tilnærmingen vi fikk i gjeldende avtale, og om mulig differensiere enda mer mellom de tettbebygde områdene og grendene i deltakerkommunene.
Vi opplever at det tar relativt lang tid å gjennomføre mange av prosjektene i avtalen. Det blir derfor viktig at det blir en klarere struktur på styring og oppfølging av prosjektene i Miljøpakken. Prosjektene må gjennomføres så raskt at folk ser resultater og får tillit til at pengene forvaltes godt. Effektive styringssystemer og hvordan vi bruker «gammelpængan» riktig, blir også viktige forhandlingspunkter i de kommende reforhandlingene.
Jeg er sikker på at en klok runde nå, med klare krav og et tydelig budskap til staten, vil gi enda flere muligheter til en renere byluft og et effektivt transportnett i regionen.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe