Thomas Tømmernes IT-sikkerhetssjef Atea Norge
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Ikke noe er bedre for nettkriminelle enn stressede nordmenn som netthandler i en fei for å komme i mål. Så hva bør du egentlig gjøre for at ikke bankkontoen skal tømmes av nettkriminelle?

For de aller fleste av oss er tiden før jul synonym med forberedelser, sosiale sammenkomster, pynting – og ikke minst shopping. For ikke å glemme stress. Men stort sett en hyggelig tid for folk flest. Dessverre er julen også høytid for nettkriminelle. Desto flere som netthandler, desto større marked for svindlerne der ute. Svindlere som er eksperter på angrep for å stjele personopplysninger og stenge ned viktige systemer.

Det anslås at nordmenn i november og desember vil handle for ca. 21,2 milliarder i norske og utenlandske nettbutikker. For å sette det i perspektiv anslås det at netthandelen vil være opp 26 prosent sammenlignet med årets øvrige elleve måneder. Med andre ord er det mange som planlegger å gjøre noen julekupp på nettet. Dessverre er det mange nettkriminelle som planlegger akkurat det samme. Nettkriminelle som kynisk utnytter oss nordmenn med «phishing» og «malware». Enkelt forklart en form for sosial manipulering der du forsøkes lures til å utføre en handling. For eksempel åpne et e-postvedlegg, klikke på en lenke eller betale en falsk regning. Hvilket kan koste deg dyrt.

Dessverre blir det aldri mulig å beskytte seg hundre prosent mot truslene der ute. Angrepene blir stadig mer sofistikerte, og det utvikles nye svindelmetoder hele tiden. Men heldigvis kan mye unngås ved å ta noen forholdsregler.

Dette er mine fire viktigste råd:

1. Du må skille mellom jobb og privat. For er det en ting du ikke vil, så er det å gi bedriften du jobber i en «julegave» i form av å gi kriminelle tilgang til forretningskritiske systemer og informasjon. Løsepengevirus, eller løsepengevirus, blir stadig mer utbredt. I år er den gjennomsnittlige løsepengeutbetalingen for bedrifter internasjonalt på 925 162 dollar. Med andre ord – kjøp julegavene via en privat enhet og ikke PC-en eller Macen du har til jobb.

2. Vær kritisk: Den vanligste måten for nettkriminelle å få tilgang til, og kontroll over maskinen din på, er via e-post. Ikke klikk på lenker eller åpne vedlegg du ikke er hundre prosent sikker på. Sjekk avsenderadressen, og være obs på falske leveransemeldinger, ordrebekreftelser og e-post fra «veldedige» organisasjoner. Dersom du mottar en SMS eller e-post om at en pakke er på vei, så bør det første spørsmålet du stiller deg være om du har bestilt en pakke fra avsenderen?

3. Sjekk nettadressen: Det er så enkelt som at om et tilbud eller et forslag er for godt til å være sant, så er det som regel det. Se også etter skrivefeil. En stadig mer vanlig metode er «squatting». Det vil si at det lages kopier av populære nettbutikker, med tilsvarende navn. Sjekk alltid at domenenavnet er korrekt, og se alltid etter låsesymbolet https i nettleseren.

Prøv også å «google» anmeldelser av webshopen. Der vil du fort få opp om noen har blitt svindlet. Dukker den ikke opp i søket, er dette også en indikasjon på at noe er galt.

4. Bruk kredittkort: Et annet tips er å alltid bruke kredittkort eller et forhåndskjøpt gavekort. En annen vanlig svindelmetode er såkalt «forflatning». Det er ondsinnet programvarekode som er utviklet for å stjele kredittkortopplysninger og personlig informasjon fra for eksempel betalingssiden. Noe som kan være vanskelig å oppdage. Transaksjonen går gjennom på vanlig måte, men bak kulissene stjeles informasjonen. Sjekk derfor alltid bankutskriftene – og gjør det ofte.

Julen er som nevnt høytid for nettkriminelle. Nettkriminelle som utnytter stress og kjøpelyst. Men heldigvis kan det aller meste av svindel unngås ved å puste med magen i julehandelen og bruk av sunn fornuft. Gjør du det, blir det helt sikkert en svindelfri og fin jul.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!