Ida Nilstad Pettersen Førsteamanuensis, Institutt for design Fakultet for arkitektur og design, NTNU
Isaac Arturo Ortega Alvarado Stipendiat, Institutt for design, Fakultet for arkitektur og design, NTNU

Grønne ambisjoner for næringspolitikken er bra, men vi vil utfordre politikerne til å bli enda mer ambisiøse.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Næringsminister Jan Christian Vestre lanserte fredag 21. oktober ny eierskapsmelding. Til NRK kaller han den et sjumilssteg i grønnere retning, og oppfordrer bedriftene til å «tenke kreativt, omstille seg og gå inn i dette med liv og lyst». Dette er gledelige ambisjoner, som vi ved Institutt for design, NTNU, gjerne bidrar til. Forskning og høyere utdanning har viktige roller i omstilling til bærekraftige samfunn. I forbindelse med lansering av langtidsplanen for høyere utdanning vektla også forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe at i møte med komplekse samfunnsutfordringer, blir tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid enda viktigere. Omstillingsarbeid krever ulike typer erfaring og kunnskap.

Til NRK la minister Vestre til: «Jeg kjøper ikke argumentet at det er en motsetning mellom økonomisk vekst og klima. Jeg tror vi kan få til begge deler.» Dette er ikke en overraskende uttalelse. Mange ser ut til å dele fremtidsforestillingen om grønn vekst, til tross for at mange forskere er uenige i at dette er en realistisk mulighet. Vi vil minne om viktigheten av å forestille seg alternativer til dagens systemer, og til de måter å se og gjøre ting på, som har ført oss inn i klima- og naturkrisene vi er i. Hva vi forventer av fremtiden påvirker hva vi prioriterer, hva vi investerer i og hva vi gjør. Derfor er fremtidsforestillinger også sentrale i omstillingsarbeid: Fremtiden er uforutsigbar, men forventninger og visjoner kan bidra til å motivere og føre innovasjonsarbeid og utvikling i ny og bærekraftig retning.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp). Regjeringen vill i sitt forslag til statsbudsjett innføre skolepenger for studenter utenfor EU og EØS. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Samfunnsendring involverer og avhenger av mange ulike grupper og aktører. Det inkluderer universitetssektoren, og design- og innovasjonsaktivitet i og utenfor statseide selskaper. Vestre, som har bakgrunn fra næringslivet, kjenner antagelig designfaget godt. Dette er et fagfelt som dessverre er tungt involvert i produksjon og forbruk som ikke er bærekraftig. Hvordan ting, tjenester og omgivelser er utformet, åpner for visse praksiser, og påvirker våre muligheter for handling. Men, denne evnen design har til å gi visuell og materiell form og tilrettelegge for handling, samarbeid og samskaping, kan også bidra til endring, og til å utfordre vante forestillinger og rutiner, i felles utforskning og utvikling av bærekraftige samfunn. Dette jobber vi med, i forskning, undervisning og innovasjon.

I vårt arbeid med design for bærekraftig omstilling, forsker vi for eksempel på redusert forbruk, på hvordan hverdagen i sirkulærøkonomien kan se ut, og på hvordan vi kan forholde oss annerledes til resten av naturen. Gjennom forskning på mulighetene for å tilrettelegge for redusert forbruk gjennom designarbeid i bedrifter, har vi sett hvor begrenset handlingsrommet kan være om ikke politikk, lovverk og standarder tar tak i forholdet mellom ressursbruk og «behov» - forventninger for forbruk, som for hvor stor en TV bør være.

Gjennom tverrfaglig forskning på hvordan sirkulærøkonomien forstås og implementeres, har vi funnet at selv om mål og forestillinger om fremtidig utvikling tett på dagens systemer dominerer, finnes det alternative måter å se verden og gjøre ting på, for eksempel i kommunal sektor, i frivillige organisasjoner og i nabolag. Å lære om hvordan det jobbes med å tilrettelegge for ombruk, deling og reparasjon i dag, kan være utgangspunkt for å utfordre dagens forbruksbaserte systemer, og behov og standarder som tas for gitt. Mulige, alternative fremtider finnes, og vi kan lære av dem.

I undervisning jobber vi også på tvers av fagfelt og sektorer, blant annet med andre måter å forholde seg til natur i by på. I det nyopprettede emnet Bærekraftig omstilling samarbeidet vi i vår med Trondheim kommune. Studenter med bakgrunn fra Norge og andre land i Europa, Asia og Amerika, jobbet med å utvikle fremtidsvisjoner for hverdagen i nabolag i Trondheim, og å utforske hvordan nødvendige endringer kan skje.

Vi berømmer Vestres grønne ambisjoner for næringspolitikken, men vil utfordre ham og andre politikere til å bli enda mer ambisiøse. Vi bidrar gjerne. Da trenger vi en regjering som tilrettelegger for dette. Ikke en regjering som vil innføre kutt i studieplasser innen design og arkitektur, kutt i støtten til fri og kritisk forskning, og studieavgift for studenter som kommer med perspektiver og erfaringer fra land utenfor EØS. Tilrettelegges det for det, kan vi gjennom forskning, undervisning og innovasjon, fortsette å utfordre egne og hverandres ambisjoner og forventninger, og utforske hvordan bærekraftige fremtider kan se ut og hvordan vi kan virkeliggjøre dem, sammen.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vinn 5000 kroner: Er du mellom 13 og 21 år? Årets tema for Adressas skrivekonkurranse er ekstrem! Les hvordan du deltar her!

Adresseavisen inviterer til frokostmøte med Une Bastholm og Espen Aleksander Jørgensen fredag 28. oktober: Jobb og barn. Hvordan få livet til å gå opp?