Venstresiden i norsk politikk begynner å minne om RBK etter 2015-sesongen. Alt var på stell, men så gjør de sitt ytterste for å ødelegge for seg selv. Er det noen som lurer på hvorfor Erna sitter stille i båten? Hva ville du gjort, når du ser motstandere score selvmål etter selvmål? Erna kan ved neste valg sannsynligvis le hele veien fra godstolen til stemmeurnene.
Det meste har gått galt for denne regjeringen. En del kan de ikke for selv. Strømpriser. Krigen i Ukraina. Men de skal likevel få for å ha gjort sitt ytterste for å rive ned det skjøre byggverket sitt. Slagordet de gikk til valg på, «Nå er det vanlige folks tur,» er vel tidenes mest hjelpeløse. Hva er vanlige folk? Lektorer? Sivilingeniører i offentlig sektor? Neppe de i oljeindustrien? Eller er det de som sitter i kassa på KIWI og Bunnpris? Det er ikke lett å bli klok på. Og så er det retorikken. De langer til stadighet ut mot «rikingene» som ofte er mennesker som har tatt risiko, skapt arbeidsplasser og verdier som kommer oss alle til gode. Hvor rik må du være for å være «riking»? Holder det med noen millioner på bok? Eller må du være Odd Reitan?
Sinne og fortvilelse. Denne streiken kan vare lenge
Ja, la oss se på Reitan-familien. De har like mye penger som Onkel Skrue, kanskje mer. Men hvor mange mennesker jobber i Reitangruppen? Ansatte som har arbeidsplasser de trives på. Ansatte som betaler skatter og avgifter til staten, som staten igjen kan bruke på offentlig velferd. For ikke å snakke om selskapsskatten Reitangruppen betaler. Kanskje har Odd Reitan for mye penger. Men skal han, og andre i samme situasjon, ikke få noe ros for faktisk å ha skapt arbeidsplasser, for å ha bidratt til et godt samfunn? Også oss «vanlige» folk?
Og så har vi LO-ledere Peggy Hessen Følsvik, som leder en organisasjon som er uløselig knyttet til Arbeiderpartiet. Trøste og bære. Først kom det usmakelige utspillet om at «vestkantslaveriet» skulle opphøre ved avviklingen av au pair-ordningen. Bare det å bruke et ord som «slaveri», et ord som står fint i stil med «velferdsprofitører» som venstresiden også ynder å bruke. Det ene vekker assosiasjoner til amerikanske bomullsplantasjer på 1800-tallet, det andre til nordmenn som gjorde forretninger med tyskerne under andre verdenskrig. Det er nesten så man er fristet til å si gratulerer til Følsvik, for ytterligere å støte potensielle velgere bort fra venstresiden.
– Det er ikke ønskelig, men vi må. Det viser styrke
Man kan jo også lure på hva hun vet om au pair-ordningen. Har hun dybdeintervjuet noen? Har hun empiri for å si at de utnyttes – man må kunne si på det groveste – siden hun benytter et ord som «slaveri»? Og nå tar hun medlemmene sine ut i streik, i en tid der både arbeidstakere og bedrifter har vært utsatt for ikke så rent lite prøvelser de siste årene. De bedriftene som rammes er ikke nødvendigvis de som går så det suser, derimot er det mange norske bedrifter som sliter da kronekursen er svak, bedrifter som produserer og omsetter innenlands, og er avhengige av import – noe som altså er kostnadskrevende i vår tid. Det er nesten så man ikke tror hva man ser og hører.
Det er mulig kjernevelgerne blir igjen, men for alle oss som befinner oss litt i sentrum av norsk politikk, og vingler litt hit og dit, begynner dette å bli problematisk. Retorikken de benytter er usmakelig. Rett og slett. Og på toppen – vi får en streik ingen tjener på. Heller ikke LOs medlemmer. Og hvis du er nysgjerrig så er snittlønnen i LO-ledelsen ca 1,2 millioner. Så de har i hvert fall til salt i grøten.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Her er storstreiken i gang: - Nå har vi stengt ned
Nå blir det storstreik – slik rammes Trøndelag