I skyggen av krigen i Ukraina utvikler humanitære kriser andre steder i verden seg til katastrofer. Verdens bistandsbehov har aldri vært så underfinansiert som nå.

Selv om donasjonene fra rike land til FN har økt, holder de ikke tritt med behovet. Pandemien, tørke på flere kontinenter og krigen i Ukraina har ført til at behovet for nødhjelp øker kraftig.

New York Times melder at FN-organene som er ansvarlige for humanitær bistand trenger 470 milliarder kroner for å hjelpe mer enn 200 millioner mennesker på verdensbasis. Så langt i år har de samlet inn under en tredel. «Dette er det største finansieringsgapet vi noen gang har sett», sier sjefen for FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) til avisen.

Overfallet på Ukraina har utløst internasjonal støtte til ukrainerne. Det er prisverdig. Dessverre har humanitære kriser andre steder i verden fått mindre oppmerksomhet. Fire år med tørke har ført til at 22 millioner mennesker trues av hungersnød på Afrikas Horn. I Somalia er allerede én million mennesker på flukt.

Sultkatastrofen forsterkes av krigen i Ukraina. Prisene på mat og energi skjøt i været etter at krigen brøt ut. I tillegg har eksporten av korn fra krigsområdene langt på vei stoppet opp. Nesten 90 prosent av den livsviktige hveteimporten til Somalia kommer nettopp fra Russland og Ukraina.

Det er helt nødvendig å støtte Ukraina, både militært og humanitært. Vi må ikke svikte ukrainernes kamp for demokrati og suverenitet. Men det kan ikke gå utover livsnødvendig hjelp til andre deler av verden.

Da regjeringen la fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett i vår, foreslo den å kutte fire milliarder kroner av bistandsbudsjettet for å finansiere mottaket av ukrainske flyktninger i Norge. I budsjettforhandlingene sørget SV å reversere 2,5 milliarder kroner av kuttet.

Snart legger regjeringen fram neste års statsbudsjett. Norge bør støtte ukrainernes frihetskamp uten at det skal gå ut over verdens aller fattigste.