I går var det eksamen i engelsk for videregående skole. Elevene fikk utdelt dette diktet og et par andre. Ved første øyekast virker det kanskje som om diktene er skrevet av en poet. Men nei. De er skrevet av Utdanningsdirektoratet selv. En skulle jo ikke tro det var sant.
Dette gjør meg forbanna, både som mor og som litteraturviter/forfatter.
Hvorfor?
Fordi å lese, analysere og tolke engelskspråklig skjønnlitteratur ut i fra historisk og kulturell kontekst er et læringsmål. Lærere over hele landet jobber for å gi elevene kjennskap til og forståelse for skjønnlitteratur, enten den er engelsk eller norsk. Slik lærer barna våre å lese og å forstå det de leser. Slik lærer de å forstå kunstnerisk kvalitet, å forstå hvordan språk kan brukes på ulike måter, å bli gode lesere og kanskje til og med forfattere selv en gang.
Noen barn er gode i matte, noen er gode i gym, noen er gode til å skrive. Vi er glade for at de blir møtt på alt dette i norsk skole. Vi forventer at Utdanningsdirektoratet er like opptatt av kvalitet i alle fag, enten det handler om å regne brøk eller å lese poesi.
Men det er jo ikke skjønnlitteratur, disse diktene, vel? Og ikke kommer de fra en engelskspråklig kontekst heller. Dette er, for å si det i klartekst, et elendig dikt som like gjerne kunne vært maskinskrevet av Open AI (uten at det var et poeng). Det ville aldri blitt utgitt på et norsk forlag. Det er banalt, uelegant, overtydelig, urytmisk og slett ikke poetisk. Og det blir altså brukt i en oppgave hvor elever skal vise hva de kan, inkludert å forstå litteratur ut i fra historisk og kulturell kontekst? Hva skulle denne konteksten være? At poesien er død? Hva slags vurderingskriterier ligger til grunn for eksamensbesvarelsene her?
Det fins uendelig mange poeter over hele verden som skriver poesi på en engelsk som er uendelig mye bedre enn dette. Våre ungdommer trenger å gjøres kjent med dem om de skal bli interesserte i den magiske verden fiksjonen er.
Hva slags signaler tenkte Utdanningsdirektoratet at de sender her? At det ikke er så nøye med språklig og litterær kvalitet, bare en kjenner til teknikkene? At hvem som helst kan skrive hva som helst? At kontekst ikke ligger til grunn for kunst? Har de som har laget eksamen, kunstnerisk forståelse overhode?
Vi lever i ei tid nå hvor kunstnerisk kvalitet utfordres av algoritmer og kunstig intelligens. Det er dramatisk fordi det kan ta livet av kreativitet, sanselige opplevelser, muligheten til å se og forstå verden på nytt, med nye øyne og innfallsvinkler. Det er dette god poesi så ofte bidrar med. Det er dette et byråkratskrevet dikt IKKE bidrar med. Gratulerer til Utdanningsdirektoratet med å ha demonstrert at de gir blaffen i disse utfordringene, og dessuten i sentrale læringsmål. Takk skal de faen meg ikke ha.
En versjon av denne teksten ble først publisert på Facebook.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.