De siste dagene har det blitt sagt mye om innføring av skolepenger for studenter utenfor EU/EØS i norsk høyere utdanning, hovedsakelig i et fremtidige studenters perspektiv. Vi ønsker å presentere et annet syn: Internasjonalisering i Norges største universitet.

Vi er ansatte som underviser i et toårig internasjonalt masterprogram i byplanlegging. 80-90 prosent av våre studenter kommer fra utenfor EU/EØS. Programmet ble innført i 1999, støttet av NORAD, for å utdanne byplanleggere for en inkluderende globalt bærekraftig byutvikling, med et motto: «Leave no one behind». Programmet har omfavnet disse prinsippene gjennom sin eksistens og utviklet seg til å utdanne studenter fra hele verden for å jobbe tett med bysamfunn og gjøre byer bærekraftige og inkluderende i samarbeid med borgere, sivilsamfunn, industri og offentlig sektor. Den foreslåtte endringen i politikken truer eksistensen av vårt studieprogram og den globale samfunnsverdien det representerer. Vi vil aldri kunne utkonkurrere andre europeiske programmer og land for å tiltrekke oss de beste studentene til Norge.

Vi presenterer vår sak med tre argumenter:

Norsk akademias internasjonale posisjon: Våre individuelle reiser inn i norsk akademia er like overbevisende som historien til vårt studieprogram. Vi er ni kolleger fra Brasil, Belgia, Kina, Tyskland, India, Latvia og Zambia som har valgt NTNU, fremfor mange andre ledende fagmiljøer på grunn av mangfoldet som fremmes av vårt studieprogram og NTNUs globalt anerkjente rolle i vårt felt. NTNU ble anerkjent som et av de første UN-Habitat-universitetene i 2019, på grunn av sitt bidrag til å utdanne fagfolk innen ulike fagområder knyttet til urbanisering, inkludert vårt eget. Ingenting av dette hadde vært mulig uten de internasjonale studieprogrammene ved NTNU, deres internasjonale nettverk og studentene vi er (var) i stand til å rekruttere. Internasjonale studenter er kjernen i et internasjonalt arbeidsmiljø i akademia.

Globale utfordringer trenger globalt engasjement: Vår gruppes forskning avhenger sterkt av vårt nettverk med universitetene våre studenter kommer fra. Urbaniseringsutfordringene er globale, og det samme gjelder klimaendringer. Mangfoldet i våre klasserom og nettverk er uløselig knyttet til vår forskning og undervisning. Det gjør den relevant. Våre voksende nettverk med universiteter og sivilsamfunnsorganisasjoner i det globale sør og EU/EØS er avgjørende for å kontinuerlig få verifisert vår forståelse av globale urbane utfordringer. Faktisk viser mye av vår forskning at oppdelingen av nord og sør i akademia er kontraproduktiv. Globale urbane utfordringer krever globalt engasjement – noe vi ikke vil oppnå ved å stenge ut studenter med lav inntekt fra utenfor Europa.

Internasjonalisering hjemme: For å sitere en tidligere dansk kollega og byplanlegger i Mosambik: "Verden vil virkelig ha blitt global når en planlegger fra Mosambik kan jobbe i en kommune i Danmark". Våre alumni, fra land som Brasil, Mexico og Indonesia, fant jobber i kommuner i Norge, like gjerne som de ble byplansjefer i land som Nepal. Det siste er et forventet resultat, men førstnevnte er et bevis på at mangfold av kunnskap og bakgrunn er like sårt tiltrengt i offentlig planlegging i det urbane Norge, som i det urbane Nepal. Det er denne ressursen våre studenter fra og utenfor EU/EØS representerer. En mangfoldig campus er nøkkelen til en mangfoldig arbeidsmarked, og en internasjonalisert økonomi i fremtiden.

Avslutningsvis en advarsel fra vår lille, men betydningsfulle gruppe ved NTNU: En «besparelse» på tre milliarder kroner i gratis undervisning kan gå på bekostning av et mye større tap: En internasjonalisering av norsk akademia og samfunn for fremtiden!

Rolee Aranya, Peter Gotsch, Mrudhula Koshy, Gilbert Siame, Riny Sharma, Cinthia Freire Stecchini, Vija Viese, Hanne Vrebos, Wang Yu

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe